Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
noen ennå lengre. Dersom man bare ba ungene stå stille så lenge som mulig,<br />
klarte de dette i høyst to til tre minutter.<br />
Det synes altså som om både læringseffekten av en oppgave og barnas<br />
utholdenheten bedres dersom oppgaven tar hensyn til barnas motivtype.<br />
Enerstvedt ville ha leken inn i skolen. Men det synes å være like mye den<br />
lekende holdningen som lek som egen virksomhet Enerstvedt gjør seg til<br />
talsmann for. Skolens virksomheter er primært lære- eller<br />
arbeidsvirksomheter, men virksomhetene bør åpne for handlings-lekemotiv.<br />
Et prosjekt av Mjærum, Rønnekleiv og Hauger (1998) hadde som mål å<br />
vurdere om elever i småskolen kunne lære matematikk gjennom ulike<br />
aktiviteter i snø. Noen av aktivitetene som ble brukt var å hoppe på ski, kaste<br />
på blink med snøballer og leke med flaskebaner, skihoppere og ‘bobkjørere’. I<br />
den første aktiviteten skulle barna måle hvor langt de hoppet og regne ut<br />
forskjellen mellom eget hopp og de andres. I den andre aktiviteten skulle<br />
barna legge sammen hvor mange poeng de fikk. Bom ga minuspoeng. I den<br />
tredje skulle de måle lengde og tid i sekunder. Alle disse tre aktivitetene kan<br />
sees som ulike handlinger innenfor en større læringsvirksomhet hvor målet er<br />
å tilegne seg visse matematiske ferdigheter. Dette er en innfallsvinkel til<br />
matematisk læring som tar hensyn til at de fleste av barna på dette<br />
alderstrinnet ennå ikke har utviklet noen egentlig læremotivasjon.<br />
Utgangspunktet er med på å skape et ekstra engasjement og interesse hos<br />
elevene for å delta i regnings- og målingsoperasjoner.<br />
4.4. Rammelek som et forbindelsesledd mellom barns spontane og<br />
bevisste læringsvirksomhet.<br />
Broström har flere interessante studier om småskolebarn og læring. (Broström<br />
1989, 1995 og 1996a.) Han knytter seg både til Pramlings forskning om barns<br />
metakognitive kompetanse og Enerstvedts forskning om utvikling av<br />
læremotivasjon.<br />
Broström innfører en ny lekeform som han kaller rammelek. Dette er en type<br />
lek som han plasserer under Leontjews begrep grenseleker. Grenseleken ble<br />
plassert mellom den klassiske førskolelek og skolealderens leker. Ut fra<br />
Leontjews definisjon på grenseleker, skulle rammelek da være en lekeform<br />
som i sterkere grad enn vanlig lek har forskjøvet sitt motiv mot et produkt,<br />
83