Berit Zachrisen

Hvordan lek i overgangen til skolealder kan bevege seg over i mer kreativ
aktivitet viser følgende observasjon. (Ibid. s. 140.) To barn hadde lekt mye
sammen i familielek med dukker. Barna utviklet så en lek hvor de opptrådte
for et tredje barn. Denne leken utviklet seg først helt spontant. Senere begynte
barna å planlegge opptredenene. Det varierte noe hvor detaljerte disse planene
var. Men alltid var det et stort rom for improvisasjon. Hvordan leken skulle
slutte ble aldri planlagt.
Også praktisk lek og konstruksjonslek kan man finne i småskolealder.
Eksempler på praktisk lek i småskolealder er lekeslåssing, hopping og
klatring etc. Om praktiske leker skriver Piaget (ibid. s. 117): «Their specific
function is to practise the behaviour merely for functional pleasure, or for the
pleasure obtained from awareness of new power.»
Som nevnt i sitatet ovenfor holder Piaget konstruksjonsleken som litt spesiell i
forhold til de tre andre lekekategoriene. «…constructional games do not form
a category of the same kind as the others, but are a boundary class between
games and not-ludic behaviours.» framholder han (1967 s. 110).
Konstruksjonslek plasseres mellom lek, i snever betydning, og arbeid, eller
spontan intellektuell aktivitet. Også tegning plasserer Piaget i dette området.
Han oppsummerer forholdet mellom konstruksjonsleken og de tre andre
lekekategoriene slik: «There are practice games, symbolic games, and games
with rules, while constructional games constitute the transition from all three
to adapted behaviours.» (Ibid. s. 110.)
På slutten av den pre-operasjonelle fasen dukker regellekene opp.
Blomstringstiden er imidlertid i den konkret-operasjonelle perioden (fra 7 - 11
år). Regelleken er den høyeste lekeformen og er et resultat av barnets sosiale
utvikling. Samtidig har regelleken også betydning for den sosiale tenkningens
utvikling. Regelleken gir mulighet til å prøve seg i virkelig samarbeid, og
barna må forstå og rette seg etter felles regler. Regellek tvinger barna til å ta
de andres perspektiv. (Hvor er det sannsynlig at Anne vil lete etter meg?)
Regelleken krever en sterkere grad av tilpassing (til ytre regler, andres atferd,
tanker o.a.) enn symbolleken hvor barna har større frihet til å omforme verden
etter eget forgodtbefinnende.
Det er to kategorier av regler; det er de som blir overlevert fra tidligere
generasjoner, og de som er spontane. Leker med regler av første slag, krever
at eldre barn leker med yngre, og at de yngste ønsker å ta etter de eldre f.eks. i
lek med klinkekuler. Mer spontane leker med regler er ofte praktiske leker
50