You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
76<br />
med en vekselvirkning mellom personen og miljøet, at man ikke kan<br />
snakke om personlighetskarakteristika hos en kreativ person uten<br />
også å ta hans miljø i betraktning. Trusler eller konformitetstvang fra<br />
miljøets side resulterer i at personen går i forsvarsstilling, og dette<br />
hemmer hans kreativitet. Det ideelle miljøet for en person er det som<br />
Anderson kaller det åpne systemet, hvor personen blir stimulert av<br />
personene i miljøet til å la sine unike tanker og idéer komme til<br />
uttrykk.» (Ibid. s. 75-76.)<br />
Et aksepterende og åpent miljø er altså ikke tilstrekkelig for å få barnas<br />
kreativitet til å blomstre. Ved Barnängens skola, ble barnas kreative tenkning<br />
også stimulert. Bl.a. skjedde dette gjennom bruk av eksperimenter ungene ble<br />
oppmuntret til å tenke og reflektere rundt. Barna ble videre stimulert til å stille<br />
spørsmål og komme med egne løsninger.<br />
Undersøkelsen til Kullberg m.fl. drøfter ikke lekens eller den lekende<br />
holdningens muligheter til å skape et klima for forandring og utvikling. At<br />
dette kunne vært interessant å vurdere viser et studie av Jerome Bruner<br />
(1986). Studiet illustrerer hvordan en lekende holdning kan virke frigjørende<br />
på barnas tenkning. Jerome Bruner (1986 s. 83) skriver: «Play for the child<br />
and for the adult alike, is a way of using mind, or better yet, an attitude toward<br />
the use of mind. It is a test frame, a hot house for trying out ways of<br />
combining thought and language and fantasy.» Uttalelsen bygger blant annet<br />
på erfaringer fra et eksperiment Bruner, Silva og Genova gjennomførte med<br />
barn i alderen tre til fem år. Barna skulle løse et problem med et farget kritt i<br />
en gjennomsiktig eske. Oppgaven besto i å få krittet ut av esken uten å forlate<br />
stolen de var plassert på. Esken lå utenfor barnas rekkevidde. Ulike<br />
hjelpemidler var tilgjengelig: pinner, klemmer og snorer. Ingen pinne var<br />
alene lang nok til å nå bort til esken. Løsningen besto derfor i å sammenføye<br />
pinnene ved hjelp av klemmene eller snorene. Dersom barna ikke lyktes i<br />
første omgang, fikk de suksessivt mer og mer hjelp inntil problemet var løst.<br />
Barna ble delt inn i tre grupper. Gruppene fikk i forkant av eksperimentet noe<br />
ulike erfaringer med hjelpemidlene. Den første gruppen fikk leke fritt med<br />
dem. Den andre gruppen fikk demonstrert hvordan to pinner kunne settes<br />
sammen ved hjelp av klemmene eller snorene. Den tredje gruppen ble vist<br />
hjelpemidlene og fikk selv håndtere dem. Gruppene brukte like mye tid på<br />
denne sekvensen.
Change language