Berit Zachrisen

dekontekstualisering - en evne som var viktig i forhold til lese- og
skriveferdigheter.
Det er et interessant trekk ved High/Scope programmet at lek og læring
forsøkes integrert i et helhetlig pedagogisk program. Også en av inneværende
prosjekts informanter hadde høstet spennende erfaringer med bruk av deler av
High/Scope programmet. Sentrale momenter fra programmet var blitt koblet
sammen med ideer fra stasjonslek 34 . En 2. klasse var målgruppa. (Se også kap.
5.1.) Klasserommet og noen tilstøtende smårom var blitt inndelt i ulike
stasjoner/kroker. Innredningen av stasjonene tok utgangspunkt i
arbeidsplasser på stedet (bank, posthus, bibliotek, barnehage, forlag o.a.).
Dette skapte større muligheter for samhandling mellom de ulike stasjonene
enn i det opprinnelige programmet.
PLAGG-sekvensen ble benyttet av lærer Strøm, og ga en klar struktur rundt
opplegget. I planleggingsfasen tok man opp tråden fra forrige leketime og
diskuterte eventuelle endringer enten i stasjonene eller i innholdet i leken. Her
ble ungenes forslag tatt på alvor og de ble oppfordret til å vurdere nye
muligheter. Avslutningsvis fortalte hvert barn hvor og hva han eller hun
hadde tenkt å leke under arbeidsøkta. Dette ble notert ned. (Se kap. 5.1.1.
påstand IIIa - planleggingsfase.) Det var få vokseninngrep under selve
lekeperioden, barna fikk stort sett utvikle leken slik de ønsket. I
gjenkallingsfasen fortalte elevene hvordan det hadde gått i forhold til det de
planla. Til slutt foretok man en oppsummering av leken. Både gode og mer
vanskelige hendelser ble trukket fram. (Se kap. 5.1.1. påstand IIIa,
gjenkallingsfase.)
High/Scope er utviklet spesielt med tanke på barn i Piagets preoperasjonelle
periode. Som nevnt påpekte Hundeide (1987) hvordan nøkkelerfaringene
samsvarte med Piagets konkrete operasjoner. PLAGG-sekvensen derimot
synes å ha aktualitet utover den preoperasjonelle perioden. Evne til å ta
selvstendige valg, planlegge og evaluere egne handlinger er ferdigheter som
også skolebarn trenger hjelp til å utvikle.
34 Stasjonslek er en betegnelse som brukes av Mykle (1990). Hun beskrive metoden slik:
«Stasjonslek er en dramatiserings-/rolleleksmetode som tar utgangspunkt i en historie, et
eventyr, en barnebok, en sang med klar handling, en selvlaget fortelling eller liknende som
barn og voksne sammen har fordypet seg i, og som de sammen ønsker å gi en dramatisk form.
Metoden benytter seg av barnas egne rolleleksformer, projisert lek og personlig lek.
Spillet/leken utfolder seg i sirkelens form på et lekefelt som består av flere
stasjoner/rolleleksmiljøer med 2-4 deltakere. Disse stasjonene har bestemte funksjoner i
handlingen, og de må ha muligheter for samhandling med de andre stasjonene.» (Ibid. s. 73.)
105