Berit Zachrisen

«Sutton-Smith (1981) hevder at forestillingene har et mønster som
handler om en kamp mellom to krefter. Dette mønsteret blir
grunnlagt i barnas leker svært tidlig - allerede i turtakingen som
Garvey har beskrevet. Mønsteret blir prototype for motsetningen
mellom to krefter (poler), som angrep - forsvar, å jage - å flykte eller
å fange - å frigi. Disse motsetningene dukker opp i barnas fortellinger
og i deres regelleker på omtrent samme tidspunkt (i fem- til
seksårsalderen). Fortellingene og lekestrukturene avspeiler
grunnleggende konflikter i sosialiseringsprosessen, for eksempel
mellom svakhet og styrke, mellom avhengighet og selvstendighet og
mellom maktesløshet og makt, (…).»
Barn har ofte et litt dramatisk forhold til omgivelsene sine, påpeker Lindqvist.
Barns lek og fortellinger inneholder gjerne grunnleggende konflikter. Dette er
tema man kan finne igjen i eventyrene. Det kan være å reise hjemmefra,
bekjempe farer, å føle seg ensom i en stor verden. «Ensomhet er et av de
viktigste eksistensielle temaene, særlig for den som er liten og forlater
foreldrene sine for å oppholde seg i barnehage mange timer om dagen.»
framholder Lindqvist (1997 s. 89). Å være blant de yngste på en stor skole gir
for mange barn trolig den samme følelsen.
Lindqvist har selv brukt litterære tekster som grunnlag for leken. Hun hevder
at hennes erfaringer har vist at de grunnleggende konfliktene trengte å få form
i en dramatisk tekst. «… ellers var det fare for at leken ble redusert til en
enkel, klossete lek uten noen egentlig handling. Det var den litterære teksten
og dens dramatiske kvalitet som avgjorde om leken kunne utvikle seg. En
dramatisk handling krever at det finnes en intrige eller et ‘plott’, eller sagt på
en annen måte, en handling i handlingen.» påpeker hun (1998 s. 90).
Broströms rammelek har utgangspunkt i et tema og sjelden i en bestemt
litterær tekst. Det nærmeste rammeleken kommer en underliggende tekst er
dreieboka. Men dreieboka skulle ikke være et tradisjonelt manus, men kun
skissere noen rammer og et høydepunkt for leken. I planleggingsfasen fikk
barna ved rammelek, kunnskaper om temaet, og skulle bli personlig engasjert.
I Lindqvist sin dramalek, er det barnas møte med en litterær tekst som skaper
impulsen til lek. Og de voksne er formidlerne av dette møtet f.eks. gjennom et
dukketeater, drama o.a. Barna trekkes så gradvis inn i fiksjonen gjennom de
voksnes spill. Lindqvist og Broström synes å ha noe forskjellig innfallsvinkel
til lek. Men Lindqvists ide om at motsetninger og konflikter i leken er med på
å skape spenning og dynamikk er interessant.
167