Berit Zachrisen

Smith og Vollstedt (1980) fant at de kriteriene som var best til å bestemme
om en aktivitet var lek eller ikke, var for det første aktivitetens late-som-om
kvalitet, videre positive følelsesmessige uttrykk og til slutt fleksibilitet. For å
forsøke å avgrense begrepet lekende holdning, er det valgt å si at disse
kjennetegnene også må være til stedet når man ser på lek fra denne
innfallsvinkelen.
2.2. Læring
L 97 (KUF 1996 s. 28) skriver om læring:
«Læring skjer i alle livets situasjoner og særlig når et individ selv ser
behovet for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Skolen
er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolen blir elevene
undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet
med dette som formål. Men læring og undervisning er ikke det
samme. Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er
noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang
- men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer
stimulerer denne prosessen.»
2.2.1. Det amputerte og det fullstendige læringsbegrep
Det finnes ulike definisjoner på læring. Rørvik (1976 s.16) presenterer en
nokså tradisjonell definisjon. Læring er: « (…) tileigning av ein disposisjon til
relativt varig forandring av oppleving eller åtferd.» Rørvik påpeker at han har
valgt å bruke ordet disposisjon fordi læringen ikke er selve atferdsendringen,
men det som skjer inne i individet. Det har vært reist kritikk mot en slik
definisjon av læring.
Ivar Bjørgen (1992) skiller mellom det amputerte og det fullstendige
læringsbegrep. Som eksempel på et amputert læringsbegrep gjengir Bjørgen
(ibid. s. 14) Hergenhahns (1990) definisjon som har klare likhetstrekk med
Rørviks: «Learning is a relatively permanent change in behavioral potentiality
that results from experience and cannot be attributed to temporary body states
such as those included by illness, fatigue, or drugs.» Det som er galt i følge
Bjørgen med denne definisjon er tre forhold: a) Den skiller ikke mellom
læring som prosess og resultat. b) Den er for upresis mht. å beskrive hva
forandringen gjelder. c) Den framstår som et kompromiss mellom ulike
38