Berit Zachrisen

IIb) Det synes å være vanligere å bruke dramainspirert lek eller
dramaøvelser i faglige læringssituasjoner enn tradisjonelle lekeformer.
At det synes lettere å knytte dramaaktiviteter an til faglig læring enn lek, kan
ha med voksenrollen å gjøre. Vejleskov (1993) hevder at lærere ofte oppfatter
sin rolle i forhold til hhv. lek og læring helt forskjellig. Vi tar ofte en passiv
rolle i forhold til lek mens vi setter likhetstegn mellom læring og
undervisning. Lek oppfattes også ofte som noe nesten sakralt hevder
Vejleskov (ibid. s. 14). Dramaaktiviteter har ikke dette preget. Ved
dramaaktiviteter er det ikke uvanlig at læreren styrer både valg av tema og
prosessen. En lærerkontrollert aktivitet synes å gi læreren bedre oversikt over
hva barna lærer, enn en barnestyrt. Den faktiske læringseffekt er det imidlertid
vanskelig å måle. Skillet mellom latent og manifest innhold bør også
vurderes.
At lærere også selv kan bruke dramainspirert lek eller rollespill som
utgangspunkt for sin presentasjon av et tverrfaglig emne, er spennende. Borg
trekker fram den gode læringseffekten denne innfallsvinkelen synes å gi. En
slik innledning til et emneopplegg burde være med på å skape en lekende
holdning til arbeidet.
IIc) Lærings- og lekeaktiviteter settes av og til opp mot hverandre
og kan tildeles motsatt fortegn.
At lærings- og lekeaktiviteter blir satt opp mot hverandre og gitt motsatt
fortegn, er muligens i tråd med noen av elevenes syn på lek og læring. Birgitta
Qvarsell (1987) har intervjuet barn fra seks til tretten år om skole, fritid og
kultur. Barna i hennes undersøkelse synes klart å mene at lek og skole ikke
hører sammen. Lek er viktig, men ikke lærerikt. Skolen derimot er viktig og
kjedelig. At dette synet finnes hos en del barn må en godta. En annet spørsmål
er hvordan lærerene skal forholde seg til disse holdningene. Enerstvedts mål
var: «En helhet hvor læring i videste forstand, både den bevisste og den
ubevisste, er rammen, men hvor det både innenfor arbeidsvirksomheten og
lærevirksomheten i denne, burde fremmes handlings-lekemotiver i langt større
grad enn nå.» (Enerstvedt 1988 s. 77.)
118