Berit Zachrisen

70
«Successful learners can reflect on how they think and learn, set
reasonable learning or performance goals, select potentially
appropriate learning strategies or methods, and monitor their progress
toward these goals. In addition, successful learners know what to do
if a problem occurs or if they are not making sufficient or timely
progress toward a goal. They can generate alternative methods to
reach their goal (or reassess the appropriateness and utility of the
goal). Instructional methods that focus on helping learners develop
these higher order (metacognitive) strategies can enhance student
learning and personal responsibility for learning.»
(American Psychological Association 1995 s.7.)
Med henvisning til C. E. Snow hevder Vedeler (1987 s.171) at grunnen til at
mange barn har problemer med å lese og skrive skyldes at gode
leseferdigheter avhenger av evnen til språklig dekontekstualisering.: «Dårlige
lesere greier som regel å lese for eksempel ‘melk’ på en melkekartong eller
skilter med tekst under bilder, men faller fra når de må følge en tekst over
flere sider uten konkreter eller bilder til støtte.» Gode lesere klarer å rette
oppmerksomheten mot tekstens innhold og mening. Dårlige lesere blir så
opptatt av selve avkodingen eller mindre vesentlige sider ved teksten at
helheten og sammenhengen i teksten blir borte for de. Pramlings ønske om å
lede barns oppmerksomhet mot innholdet i temaet og temaets underliggende
strukturer synes å være gode strategier for å fremme evnen til
dekontekstualisering.
Lindqvist (1990) beskylder Pramling og Doverborg for å representere en
formidlingspedagogisk tradisjon.: «Det handlar om social inlärning och
anpassning till vuxenvärlden. Bilden av en förmedlingspedagogik stärks av att
inlärning skiljs från lek, som inte har någon status i temaarbetet.» (Ibid. s. 26.)
Lindqvist selv tar til orde for en polariserende metodikk inspirert av Freires
frigjørende pedagogikk og Reggio Emilia. Hun ønsker en pedagogikk som
ikke primært er opptatt av å tilpasse barn til voksenverdenen, men i stedet
ønsker å stimulere barns forestillinger gjennom bevisstgjøring av det
dialektiske forhold mellom kultur og individ.
I sin vektlegging av det å lære framfor kunnskap om et innhold, plasserer
Pramling seg i en vekstpedagogiske sammenheng. Men den lærerrollen hun
tar til orde for er en svært aktiv og målbevisst lærer som styrer barnas
oppmerksomhet mot bestemte sider ved omverdenen. Her bryter hun klart
med tradisjonell vekstpedagogikk. Pramling henviser selv til Vygotsky og