Berit Zachrisen

det kunne gi perspektiver på hvilke læringsstrategier som er mest
hensiktsmessige for å nå ulike typer av mål; lære å svømme, lære viktige
trafikkregler, lære å vise hverandre omsorg o.a.
I følge Pramlings punkt II og III skal barna også reflektere over
grunnstrukturer i innholdet og innholdet. Dette synes å være et ledd i å lære
barna djupinriktning i innlæringsprosessen. Det kan diskuteres om en her
berører metakognitive eller kognitive områder. Bråten (1996 s. 79) skriver:
«Et annet vedvarende problem knyttet til begrepet metakognisjon har vært å
skille mellom hva som er metakognisjon og hva som er kognisjon.» Og han
forsetter (ibid.): «På dette punktet ser det ut til å råde en slags enighet om at
det som skal fortjene forstavelsen meta må være en slags kunnskap eller
prosesser av annen orden, det vil si kunnskap som har kunnskap og kognisjon
som objekt, eller prosesser som retter seg mot (kontrollerer og regulerer)
andre prosesser.» Ut fra disse retningslinjene vil ikke de voksnes styring av
barnas oppmerksomhet mot grunnstrukturer i innholdet eller innholdet, berøre
barnas metakognitive fungering direkte. Men i følge Vygotsky opptrer enhver
psykologisk prosess to ganger; som en interpsykologisk og som en
intrapsykologisk prosess.: «All the higher functions originate as actual
relations between human individuals.» (Vygotsky1978 s. 57.) De
læringsstrategier en velger ut i klassesituasjonen kan bli modeller for barnas
egne strategier. Når læringsstrategiene er internalisert, og barnet bevisst og på
egen hånd velger disse strategiene fordi de vurderes som hensiktsmessige i
den aktuelle situasjonen, kan man begynne å snakke om metakognitive
ferdigheter.
I følge Vygotsky var språket helt sentralt i overgangen fra andreregulering til
selvregulering. «Det betyr også at barnets sosiale, kollektive aktivitet blir
individualisert og internalisert i den utstrekning denne (felles) aktiviteten
medieres av språket. Med andre ord: Utviklingen av høyere psykologiske
prosesser i barnet er egentlig en individualisering og internalisering av
språklig kodet, sosial interaksjon.» skriver Bråten (1996 s. 88). Pramlings
vektlegging av refleksjon og dialog i læringssituasjonen, kan hjelpe barna til å
internalisere de aktuelle læringsstrategiene.
I følge Schneider (1985, her referert fra Birkemo 1992), utgjør individets
kunnskap om egne læringsstrategier essensen i individets metakognitive
kunnskap. Det er således et sentralt område Pramling her har tatt fatt på.
67