Berit Zachrisen

Læring kan i følge Thyssen (1991) beskrives som en virksomhet som består
av handlinger, ved hvilke barnet forsøker å forandre seg selv - ved å tilegne
seg ny viten eller nye ferdigheter. Motivet for læringen er altså innvinning av
nye ferdigheter eller ny viten, mens motivet for leken er å gjenskape de
voksnes handlinger. «Ved legene ligger handlingens motiv ikke i resultatet,
men i selve processen, (…)» påpeker Leontjew (1977 s. 532).
Selv om motivet for leken ikke primært er innvinning av ny kunnskap, har
leken et stort læringspotensiale. Kjennskap til og fortrolighet med en
gjenstand er en forutsetning for å kunne bruke den i lek, men lek med
gjenstanden vil utdype barnets kunnskaper om den som et fysisk objekt og
dens bruksverdi og betydning i en sosial og kulturell sammenheng. «I
førskolebarnets leg er handlinger og operationer således altid reelle og sociale.
Ved hjælp af disse tilegner børnene sig den menneskelige virkelighed.»
skriver Leontjew (ibid. s. 540).
Fra 3-4 års alderen leker barn mer og mer samlek. Barna diskuterer og
utvikler leketemaene i fellesskap og sammen tilegner de seg en stadig bedre
forståelse for den voksnes verden. Her blir, i følge Leontjew (ibid s. 546),
ikke bare de voksnes bruk av gjenstandene viktig, men også de voksnes
innbyrdes relasjoner: « ‘Sporvognskonduktøren’ kører ikke blot sin sporvogn,
han træder også i et bestemt forhold til sine ‘passagerer’ og sin ‘billettør’.
Allerede på et relativt tidlig udviklingstrin af legevirksomheden ser barnet i en
genstand ikke blot menneskets forhold til dette objekt, men også menneskenes
indbyrdes forhold.»
Mot slutten av førskolealderen dukker regellekene opp. Leontjew (ibid. s.
550) framhever at: «I disse lege er det ikke rollerne og situationen, der er
fastlagt, men reglerne og opgaven. Det gælder her om at nå et mål under
bestemte betingelser.» Et viktig moment ved disse lekene er
‘selvvurderingsmomentet’: «Barnet vurderer sine færdigheder, sin kunnen og
sine resultater i forhold til de andre drenge og piger.» (Ibid s. 552.)
Leontjew introduserer, som nevnt, også en lekeform han kaller grenseleker.
Disse opptrer i overgangen til skolealder. Om disse skriver han (ibid. s. 552-
553): «Denne leg befinder sig på grænsen mellem den klassiske førskoleleg
og skolealderens leg. Hertil hører de didaktiske lege i ordets bredeste
betydning, improvisationslege, sportslege og fantasilege.» I disse lekene er
det ofte integrert en rekke ‘forberedelsesoperationer’.
55