Berit Zachrisen

Pramling (1986) har gjennomført en studie av barns oppfatning av innlæring.
To typer av spørsmål ble stilt til ungene: A) spørsmål hvor de ble oppfordret
til å fortelle intervjueren om noe de hadde lært seg eller skulle lære seg, og B)
spørsmål om hvordan de lærte seg/skulle lære seg ferdigheten eller kunnskapen.
Ut fra svarene på spørsmål A fant Pramling tre ulike oppfatninger av hva
man i følge barna kan lære seg: 1) å gjøre noe, 2) ny kunnskap eller 3) ny
innsikt/forståelse. Å oppfatte læring som det å gjøre noe, viser en teknisk
innretning på læringsprosessen. Det er selve aktiviteten som står i fokus. Å se
på læring som det å erverve seg ny kunnskap, tyder på at læring defineres som
en intellektuell ferdighet. Barnets rolle blir imidlertid forholdsvis passiv, det
skal oppbevare kunnskapen. Å se på læring som en forståelsesprosess,
innebærer, som ovenfor, at læring blir sett på som en intellektuell ferdighet,
men barnet får her en aktiv rolle i innlæringsprosessen.
De fleste av barna i førskolealder satte likhetstegn mellom det å lære seg noe,
og det å lære seg en ny ferdighet. Blant 8-åringene var 28 % klar over at man
kunne skaffe seg ny kunnskap gjennom læring, og 8 % visste at læring kunne
bety ny innsikt. Ingen barn under 8 år var klar over denne siste muligheten.
(Pramling 1986 s. 64.)
Tilsvarende fant Pramling (ibid.) at barnas forståelse av hvordan man lærte
seg noe, kunne deles i tre kategorier: 1) man lærer seg noe nytt gjennom å
handle, 2) gjennom å bli eldre, og 3) gjennom erfaring. Også her dominerte
handlingsaspektet i førskolebarnas oppfatning av læringsprosessen. Etter 6årsalderen
avtok dette noe. 76 % av 8-åringene var klar over at man kunne
lære noe gjennom media (bøker og TV), like mange av 8-åringene var klar
over at man også kunne få vite noe ved at andre fortalte en det. Om
førsteklassingen ikke er klar over at man kan få kunnskap gjennom bøker,
eller ved å spørre en voksen, er det lite sannsynlig at han velger denne
strategien når han trenger ny kunnskap.
Det er også viktig for læringen at barn har forstått at læring er en prosess.
(F.eks. at det å lære å lese er en prosess som må ta litt tid.) Videre at de forstår
at ulike handlinger til sammen kan føre til målet. Og at læring foregår som en
gradvis forandring. Pramling (ibid.) viser i sin studie at voksne ofte tar denne
forståelsen for gitt hos ungene. Men svært få av barna i aldersgruppen (3;4 -
6;9 år) synes å ha oppfattet dette. Pramling beskriver en situasjon fra sitt
materiale hvor en barnegruppe i en periode jobbet med temaet ‘Tid’. For å
konkretisere stoffet lot lærerne barna bl.a. lage klokker i papp. Etter endt
periode ble barna spurt hva de hadde lært. Mange svarte da: «Å lage klokker i
63