Berit Zachrisen

characteristic of sociodramatic play, (…).» Elementene er: 1) Imitasjon.
Barnet tar en rolle og uttrykker den gjennom ord og handling 2) Late-som-om
i forhold til objekter. Bevegelser eller verbale uttalelser erstatter reelle
gjenstander (setter hånden til øret og leker at man snakker i telefonen 3) Latesom-transformasjoner
av miljø og handlinger. Verbale beskrivelser erstatter
handling og situasjoner («Dette er en politistasjon. Nå har jeg liksom arrestert
en tyv.») 4) Utholdenhet. Barnet må kunne holde fast ved et tema eller en
rolle over minst 10 min. 5) Samspill. Det må minst være to barn som
samspiller innenfor leketemaets struktur. Og 6) Verbal kommunikasjon. Det
må finnes verbal kommunikasjon knyttet til lekens tema. De fire første
punktene går på rollelek generelt, de to sist spesielt på sosial rollelek.
Disse seks lekeelementene gir anvisninger mht. hvilke ferdigheter barn
trenger for å delta i sosial rollelek. Samtidig er det slik at de samme
ferdighetene trenes gjennom deltakelse i rollelek.
Barns lekeferdigheter utvikles gradvis. Fenson og Schell (1985 - her ref. fra
Olofsson 1993a) har skilt ut tre trinn i utviklingen av late-som-om-evnen:
Første trinn betegnes som en økende evne til desentrering. Barnet blir mer og
mer i stand til å kunne ta andres ståsted, se et forhold fra en annens
synsvinkel. Dette medfører at de blir bedre til å ta andres roller i lek og tenke
seg inn i andre menneskers følelser og reaksjoner. Trinn to kjennetegnes av en
økende evne til dekontekstualisering. Barnet blir stadig mindre avhengig av
miljøet/konteksten og tingenes egenskaper, og mer i stand til å utføre
transformasjoner i lek. Økende evne til integrasjon i leken kjennetegner tredje
trinn i utviklingen. Barna blir stadig bedre til å holde tråden i leken og la
leken bli styrt av egne forestillinger og hensikter eller en plan. Barna kan
klare å holde fast det overordnede tema (reisen til bestemor) i utførelsen av en
serie delhandlinger (pakke, gå til toget/ta en drosje, reise med toget - handle
på toget, spise på toget, gå av toget o.a.).
Om den sosiale rollelekens betydning for barns utvikling skriver Smilansky
(1968 s. 12) : «Sociodramatic play behavior develops three main areas in a
child, all of which are essential parts not only of play, but also of the school
game and the game of life.» De tre er 1) Kreativitet. Basert på utnytting av
tidligere erfaringer og kontrollert av en viss struktur. 2) Intellektuell vekst.
Innbefatter abstraksjonsevne, utviding av begrepsforståelsen, og ervervelse av
ny kunnskap. 3) Sosiale ferdigheter. Erfaring med positive gi-og-ta
situasjoner, utvikling av toleranse og hensynsfullhet.
58