You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Pramling kommenterer i liten grad at innlæringsstrategiene hun vil lære barn,<br />
best egner seg for læring av verbale kunnskaper. Som Birkemo (1992 s.18)<br />
påpeker krever fysiske og sosiale ferdigheter andre læringsstrategier enn<br />
verbale.<br />
Birkemo (1992 s. 85) definerer læringsstrategier som «… bruk av ulike<br />
ferdigheter for å nå et læringsmål.» Han framholder at det er ulike<br />
oppfatninger om hvilke strategier som kan benyttes. En måte å skille de ulike<br />
strategiene på, er å dele de inn i atferdsstrategier eller mentale strategier.<br />
Atferdsstrategier er strategier som fokuserer på atferd som kan bidra til<br />
forbedret læring, f.eks. å streke under viktige ting i teksten. Mentale strategier<br />
er lik mentale handlinger dvs. bevisste mentale prosesser som kan forbedre<br />
læringsprosessen. Ser vi Pramlings læringsstrategier i denne sammenhegn kan<br />
de klassifiseres som mentale læringsstrategier.<br />
Både atferdsstrategier og mentale strategier har som mål å effektivisere<br />
barnets kognitive prosesser i forbindelse med kunnskapstilegnelse. Birkemo<br />
(1992 s. 85) deler disse inn i kategoriene: tolking, utvelging, se<br />
sammenhenger og koding. Disse fire kategoriene kan i følge Birkemo også<br />
være grunnlag for klassifisering av læringsstrategier. Pramlings strategi synes<br />
her i hovedsak å konsentrere seg om utvelging og se sammenhenger.<br />
Brooks et al. (1985 her referert fra Birkemo 1992) skiller mellom seks ulike<br />
dimensjoner i klassifiseringen av strategier. Den første kategorien kalles<br />
generalitet. Denne ser på hvor generell en strategi er i forhold til ulikt<br />
lærestoff. En strategi som er svært generell kan anvendes i de fleste<br />
situasjoner hvor verbal læring er aktuell. Pramlings strategi vurdert mot denne<br />
dimensjonen synes å være en svært generell strategi.<br />
Den neste kategorien kalles ‘Scope’. I dette ligger en vurdering av om<br />
strategien er like hensiktsmessig å benytte både ovenfor en liten og en stor<br />
informasjonsmengde. Å reflektere over grunnstrukturer i innholdet er en<br />
strategi som primært egner seg for informasjon av et visst omfang. Å<br />
reflektere over innholdet, er en strategi som vil være aktuell ved de fleste<br />
tekster og tema.<br />
Den tredje dimensjonen går på grad av direkthet. Har strategien en direkte<br />
eller indirekte effekt på læringsprosessen? Begge Pramlings strategier synes å<br />
ha en direkte effekt på læringsprosessen. Dette i motsetning til strategier som<br />
f.eks. går på avspenning.<br />
68
Change language