Berit Zachrisen

Rammelek kunne initieres av både voksne og barn. Ved utprøvingen av
rammelek ved Messenlia skole, var det læreren som bestemte temaet. Men
barna fikk være med å utvikle det. De deltok videre aktivt i
planleggingsprosessen med innhenting av informasjon om arbeidsplassene, og
senere oppbygging av lekestasjonene. Barna fikk til slutt stor frihet til å leke
ut erfaringene og ideene sine. Sammenliknet med det fullstendige
læringsbegrepet mangler primært en evalueringsfase hvor barn og voksne
sammen vurderer arbeidet. Denne fasen fantes som nevnt i High/Scopemodellen.
Vygotsky påpekte at symbollek stimulerte barns evne til abstrakt tenkning.
Barn må i leken forholde seg til ideer som går utover den informasjon sansene
gir. Også rammelek forholder seg til ideer som overskrider sanseinntrykkene i
situasjonen. I tillegg innbefatter rammelek utvikling av en dreiebok for leken
og bruken av modeller. Dette er momenter som bidrar ytterligere til å
stimulere barns kognisjon. Et mål med rammelek var i følge Broström å
hjelpe barn til å utvikle bevissthet om egen virksomhet. Også Pramling og
High/Scope-metoden framhevet dette målet. Bevissthet om egen virksomhet
ble regnet som en metakognitiv ferdighet. Metakognisjon ble av Bråten
(1996) definert som kunnskap om og kontroll av eget kognitivt system. Både
kognitiv og metakognitiv kompetanse ble regnet som viktig for å lykkes med
læring av akademiske kunnskaper og ferdigheter. I APA’s prinsipper for god
læring fant man dette igjen.
Rammeleken synes å være meget godt tilpasset barns utviklingsnivå i
småskolealder. De fleste barn i denne alderen ble motivert av en
overgangsform mellom leke- og læremotivasjon. Bruk av rammelek kan møte
dette. I tillegg kan den stimulere utviklingen mot egentlig læremotivasjon.
Ved småskolealder kom innslaget av akkomodasjon stadig sterkere fram i
leken. Rammelek forholdt seg ofte til selvopplevde, sosial-realistiske tema.
Dette åpner for varierte akkomodative innslag. Rammeleken kan videre virke
stimulerende på barnas kognitive og metakognitive tenkning. Den åpner for
gode leke- og kulturelle opplevelser i det potensielle rommet. I rammeleken
kan barna også få stor grad av kontroll over egen læring. Endog på det sosiale
og kommunikative området synes rammeleken å kunne medvirke til en positiv
utvikling. Følgelig ser dette ut til å være en lekeform som burde egne seg
svært godt for barn i småskolealder.
Rollelek er på vikende front i overgangen til småskolealder, og kan i
rendyrket form være vanskelig å integrere i et undervisningsopplegg. Slik
155