Berit Zachrisen

Moyles (1996) er opptatt av tilsvarende problemstilling. Hun tar utgangspunkt
i Corinne Hutts 36 forskning som antar at lek utvikler seg gjennom tre trinn:
epistemic play (utforskende lek), ludic play (symbollek) og til slutt rule-bound
play (spill og regellek). Moyles hevder imidlertid at hun på grunnlag av egen
forskning vil hevde at denne utviklingen er syklisk:
«This is because I have noticed, that when children initially approach
any material or situation, for example, playdough, they first explore,
then create, then learn that there are parameters. But that is not the
end of the process. The next stage for most children is that they will
return to exploring the materials in order to attempt to solve the
problem they have recognised. They then remake their creation with
increased knowledge, understanding and, often, skills.» (Moyles
1996 s. 19.)
Vygotsky og Leontjew la vekt på at kjennskap til objektene var en
forutsetning for å omskape de i lekeprosessen. Først når man kjenner klossens
fysiske egenskaper, vet man hvordan den skal håndteres når den omskapes til
en snøfreser. Derfor må gjenstandsmessig manipulerende virksomhet komme
før rolleleken.
Barn vil altså sjelden kaste seg inn i lek med ukjent materiell. Først når
materiellet er utforsket og utprøvd vil de få ideer til hvordan det kan brukes i
lek. Hunter og Ames (1988, her ref. fra Smith og Ulvund 1991) har vist
hvordan barnets alder og materialets kompleksitet påvirker
familiariseringstiden 37 . Dess eldre barn dess kortere tid vil det vanligvis
trenge på habitueringen 38 . Og motsatt; dess mer komplekst materiale dess
lenger tid trenger barnet til å bli kjent med det.
36 Corin Hutt bygger selv på tidlige teorier av Piaget.
37 Familiariseringstiden er den tiden barnet trenger for å bli kjent med et materiell.
38 Habituering defineres som «stimulus-spesifikk responsavtaking som skyldes gjentatt eksponering
til den stimulering som utløser responsen.» (Wyers, Peeke og Herz 1973, her ref. fra Smith og
Ulvund 1991 s. 41.)
123