Berit Zachrisen

Om arbeid med temaet ‘Fugler’ sa Ruud og Rønningen:
Her lager vi arbeidsstasjoner, men det er ikke så mye leik.
At alle tre fasene (planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og
gjenkallingsfasen) i et lekeopplegg kan brukes til faglig læring ga Borg
eksempler på:
Ja, det blir mer lignende stasjonsleik. Hvor vi var veldig involvert i
planlegginga. Og da vart det en god del skriftspråk eller tekstskaping på
flipover under planlegginga også undervegs. Så ble det til at unga sjøl
laga sine billetter og program. De som hadde butikk skulle lage
reklame-plakater og prøvde å få solgt mest mulig. Så var det kafeen, de
lage også sine tilbudspriser og plakater. Da vart det en del tekstskaping
ut i fra det. Ellers har vi i forbindelse med turer som vi har ute, på de
turene er det veldig mye leik, veldig mye frileik ute i skauen. Når vi
kjem tilbake att til skolen, så har vi flere samlinger da, hatt tekstskaping
ved at vi har laga fortellinger fra de opplevelsene vi har hatt ute.
Ruud og Rønningen trakk fram at fagundervisningen kunne inspirere til leik:
Det som foregår i timene av faglig art tar ungene med seg ut i
leiketimene.
IIb) Det synes å være vanligere å bruke dramainspirert lek eller
dramaøvelser i faglige læringssituasjoner enn tradisjonelle
lekeformer.
Ruud og Rønningen gir ett eksempel fra gymnastikktimene:
I "gymtimene" kan barna øve seg på å være stor, liten, være dyr - gå
som en elefant, gå åttetallssanger ol.
Og fra kristendomsfaget:
I bibelhistorien lager vi stasjonsleker. Vi dramatiserer
bibelfortellingene.
Borg fortalte:
Så var det å få leiken litt mer inn i læringsform, at de skulle lære litt
undervegs. Så vi prøvde ut f.eks. dramalek. (...) Som en god start på
den leiken som skulle være styrt av oss.
109