Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
aktiv deltakelse fra den voksnes side med respekt for leken som barnets egen<br />
virksomhet.» (Åm 1984 s. 55.)<br />
Vygotsky (1930, 1995.) har en litt frisk innfallsvinkel til problemstillingen:<br />
«Barnets fantasi är, såsom redan framgått tydligt, inte rikare utan fattigare än<br />
den vuxna människans fantasi; under barnets utvecklingsprocess utvecklas<br />
också fantasin, som först hos den vuxna människan uppnår sin fulla mognad.»<br />
(Ibid. s. 40.) Ut fra dette må en kunne anta at en lekende voksen kan utvide,<br />
inspirere og støtte barnas fantasilek.<br />
Bandura og Walters (1963, her ref. fra Wood m.fl. 1980) framholder at en<br />
lekende voksen kan påvirke barna på tre måter: - stimulere til lek, - være kilde<br />
for imitasjon og inspirere med ideer som kan stimulere barna til å tenke, -<br />
kombinere ideer kreativt og utdype tanker og leken.<br />
Også Rese (1984) har stilt spørsmål ved om rolleleken kun skal være barnas<br />
arena. Hun er opptatt av at den sosiale læringen som skjer i samlek ikke alltid<br />
er god læring. Noen av spørsmålene hun stiller er: «- Det barnet som ingen<br />
spontant velger med i leken: hvordan føler det seg og hvilken selvtillit kan<br />
dette barnet få? - Det barnet som alltid bestemmer i leken: hvilken sosial<br />
erfaring gir dette?» (Rese 1984 s. 52.) Reses svar på disse utfordringene er å<br />
etablere lekegrupper. Gruppene settes sammen av de voksne og får minst én<br />
god lekemodell. Modellen kan være et ressurssterkt barn eller en voksen.<br />
Både Åm og Rese har konsentrert seg om førskolebarn og ikke skolebarn. I<br />
forbindelse med R 97 har imidlertid de største førskolebarna blitt<br />
førsteklassinger. Schousboe (1994) presenterer begrepet ‘den onde leg’. En<br />
ond handling definerer hun som en asosial handling: «… ved hvilken en<br />
person for egen vindings skyld påfører en anden part lidelse af en eller anden<br />
størrelsesorden, selv om hun eller han principielt kunne have undladt at gøre<br />
det.» (Ibid. s. 9.) Hun gir eksempler på denne type lek hos barn fra 4 til 12 år.<br />
Ut fra dette må en anta at barn på hele småskoletrinnet har behov for<br />
voksenkontakt i rolleleken. Hvilken kontakt det her bør/kan være snakk om,<br />
må gjøres til gjenstand for vurdering og diskusjon ut fra den aktuelle<br />
situasjon.<br />
127