Berit Zachrisen

prøvde nå båtene sine, pinner, steiner og ellers det som var for hånden i
bekken. Dette ga mange erfaringer med hva som flyter og ikke flyter, og
hvordan vann kan transportere gjenstander av ulike slag over lengre
strekninger. Dette er et eksempel på hvordan lekehandlinger kan fremmes
innenfor en læringsvirksomhet. (M. Mjærum, personlig kommunikasjon 22.
okt. 1998.)
Bruners (1986) studie syntes på en slående måte å vise hvordan en lekende
holdning i en problemløsningssituasjon virker frigjørende på tenkningen. En
lekende holdning kan sees på som et drivhus for utprøving av kombinasjoner
av tanker, språk og fantasi, framholdt Bruner. Når situasjonen ble definert
som lek, ble den ikke et sted hvor barna følte de måtte vise hva de dugde til
eller stadig måtte være opptatt av å vurdere egne prestasjoner. De kunne føle
seg frie og slippe kreativiteten løs.
To forhold var etter Rogers (1961) mening av betydning for å skape et miljø
som kunne stimulere til kreativ tenkning. Det var psykologisk trygghet og
psykologisk frihet. Den psykologiske tryggheten ble bl.a. skapt ved at
individet følte seg akseptert og ble møtt med empati. Videre var det viktig å
skape et miljø hvor det ikke var noen ytre evaluering. Ytre evaluering ble
alltid opplevd som en trussel. Den skapte alltid et behov for å forsvare seg,
hevdet Rogers. Frihet fra en ytre evaluering ville etter Rogers mening,
stimulere individets egenvurdering.
Det klimaet som ble skapt gjennom den lekende holdningen i Bruners
undersøkelse, var et klima hvor barnas kreativitet kunne blomstre. Dette
klimaet synes nært beslektet med det klimaet som Kullberg m.fl. (1996)
framhevet som viktige for danningen av læringsrom. Barna i Bruners
undersøkelse opplevde et læringsmiljø hvor de ikke følte noen sterke
prestasjonskrav, men hvor de fikk frihet og trygghet til å reflektere over
problemet på en fordomsfri og ikke-kontrollerende måte. Det klimaet som i
følge Kullberg m.fl. fremmet danningen av læringsrom var kjennetegnet av
utvikling og forandring. Kontroll og disiplin hindret denne danning.
Men et aksepterende og åpent miljø var i følge Rand (1981), ikke tilstrekkelig
for å få barns kreativitet til å blomstre. Miljøet måtte også være stimulerende.
Barnängens skole var den skolen i Kullberg m.fl.’s undersøkelse, hvor barna
fikk frihet til å skape seg et læringsrom. Her var det et miljø som oppmuntret
barna til selvstendig tenking og refleksjon, og til å stille spørsmål og komme
med egne løsninger.
175