samlet årgang - Økonomisk Institut - Københavns Universitet

Nationaløkonomisk Tidsskrift 143 (2005): 265-274
Velferdsstatens finansieringsproblem:
Utsikter i »annerledeslandet« Norge
Erling Holmøy
Forskningsleder, Statistics Norway, E-mail: erl@ssb.no
1. Innledning
Torben Andersen og Lars Haagen Pedersen (heretter AP) gir i sin artikkel en grundig
analyse av problemene man på lang sikt vil få med å finansiere den danske velferdsstaten.
Jeg har tro på at mulighetene for gjennomslag i den politiske debatten øker
når man kan supplere kvalitative momenter med den typen godt underbygd tallfesting
av de relevante effektene som Velferdskommisionen (VFK) har gjennomført. Tall er
ofte de beste adjektiver. Selv om de alltid vil være usikre, finnes det ingen egentlige
alternativer til langsiktige fremskrivninger. Den rasjonelle holdningen til usikkerhet er
ikke å tillegge prediksjonene liten eller ingen vekt, og usikkerhet er heller ikke det
samme som bias. Fastlegging av realistiske størrelsesordener på problemene og relevante
effekter disiplinerer debatten, det muliggjør en bedre prioritering av hvilke usikre
forhold bør avklares ytterligere, og av hvor det er viktigst med politiske tiltak, gitt
dagens informasjon. Det er derfor meget interessant at man i Danmark har utviklet et
så avansert og relevant modellverktøy som DREAM for analyser av så aktuelle og
tempererte problemstillinger som finansiering av velferdsstaten reiser.
Min vurdering er at de VFK-analyser som AP baserer seg på virker meget kompetent
utført. Man kan selvsagt problematisere de fleste forutsetninger, men det er ikke
enkelt å argumentere overbevisende for konkrete alternative tallanslag. Noen viktige
forutsetninger er dessuten valgt for å ha et gjenkjennelig og lett tolkbart utgangspunkt
for diskusjon, heller enn å være forsøk på mest mulig realistisk prognose. Jeg tenker
da særlig på forutsetninger knyttet til videreføring av »dagens politikk«. Gjennom
sensitivitetsanalysene kartlegger VFK/AP viktige trade-offs og dermed et felles sett av
premisser for videre og mer konkret politikkutforming. Alt i alt er min personlige oppfatning
at VFK’s grunnforløp heller undervurderer de langsiktige statsfinansielle problemer
enn det motsatte. Det skyldes først og fremst at jeg tror at det er urealistisk at
det ikke vil skje en vekst i individuell velferdsservice. Forventet økning i de eldres levealder
har sannsynligvis også en negativ bias i VFKs grunnforløp. Det aner meg at denne
oppfatningen om eventuell bias deles av AP.
De relevante momentene i en diskusjon av VFK’s fremskrivninger er meget godt
ivaretatt av AP og i VFK’s publikasjoner. I stedet for å gjenta disse vil jeg i det følgende
presentere resultater og konklusjoner fra relaterte beregninger for Norge. I denne