samlet årgang - Økonomisk Institut - Københavns Universitet

266
NATIONALØKONOMISK TIDSSKRIFT 2005. NR. 2
forbindelse vil jeg kort kommentere noen forskjeller mellom de danske og norske analysene,
både når det gjelder bruken av modeller, forutsetninger og resultater. Til slutt
vil jeg diskutere noen av de felles metodemessige problemer alle møter som ønsker å
uttale seg kvantitativt om en relativt fjern fremtid, slik man tvinges til for å gi relevant
innsikt om sammenhenger mellom demografi, makroøkonomi og offentlige finanser.
2. Offentlige finanser i Norge
Norge omtales ofte som et »annerledes-land«. Det er iallfall riktig når det gjelder
offentlige finanser, fordi den norske stat mottar det aller meste av kontantstrømmen
fra olje- og gassutvinningen. Betydningen av petroleumsinntektene er et særnorsk innslag
i diskusjonen om offentlige finanser. Spesielt blir spørsmål knyttet til fordeling
mellom generasjonene i norsk sammenheng nødvendigvis også et spørsmål om hvilke
generasjoner som skal få mest av denne valutagaven som de ikke-fornybare petroleumsressursene
representerer.
Statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten investeres i et eget Statens Petroleumsfond.
Kapitalen i dette fondet tilsvarer omtrent den offentlig finansformue og
forventes ved utløpet av 2005 å være ca. 1300 mrd. 2005-NOK, tilsvarende ca. 71 prosent
av forventet BNP og ca. 0,28 millioner 2005-NOK per innbygger. Statens kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten utgjør ca. 41,5 prosent av statsbudsjettets utgifter.
1 Norske økonomer har en nærmest permanent og vanskelig oppgave i å overbevise
opinionen om at disse inntektene representerer en omveksling av formue – ikke ordinær
inntekt. Spesielt kan dagens høye produksjon gi et misvisende bilde av hvor stor
den norske petroleumsformuen er. Regjeringens »Perspektivmelding« fra 2004 2 beregnet
denne formuen (definert som neddiskontert ressursrente fra gjenværende petroleumsressurser)
til ca. 0,5 mill. 2003-NOK per innbygger. Til sammenligning anslås
verdien av humankapitalen til vel 10 ca. mill. 2003-NOK per innbygger. Tallene er
usikre, og petroleumsformuen øker selvsagt dersom dagens høye oljepriser legges til
grunn. Likevel rokkes ikke konklusjonen: Også i Norge må det først og fremst arbeides
dersom man også på lang sikt vil ha et høyt privat og offentlig forbruk.
Spørsmålet om hvordan petroleumsinntektene skal brukes over tid, dvs. fordeles på
generasjoner, har vært en gjenganger i den økonomiske debatt i Norge de siste 30 år.
Fra og med 2002 har en såkalt »Handlingsregel for finanspolitikken« fastlagt en norm
for hvor mye petroleumsinntekter som kan brukes løpende. Utgangspunktet er som
nevnt at statens løpende petroleumsinntekter investeres i petroleumsfondet. Regelen
sier: (a) kun realavkastningen, for tiden 4 prosent, av forventet fondskapital ved utgangen
av inneværende år kan plusses på det offentliges øvrige inntekter for kommende
1. Ifølge Reviderte nasjonalbudsjett for 2005, Stortingsmelding nr. 2 (2004-2005), Finansdepartementet.
2. Stortingsmelding nr. 8 (2004-2005), Finansdepartementet.