samlet årgang - Økonomisk Institut - Københavns Universitet

268
NATIONALØKONOMISK TIDSSKRIFT 2005. NR. 2
rer full ressursutnyttelse og langsiktig balanse i utenrikshandelen. Aktørenes adferd
følger konvensjonell mikrøkonomisk teori.
Selv om både MSG6 og DREAM er generelle likevektsmodeller, er de likevel forskjellige
på viktige områder. DREAM deler husholdningssektoren opp i overlappende
generasjoner (OLG), mens denne er helt aggregert beskrevet i MSG6. MSG6 gir derimot
en mer detaljert beskrivelse av produksjonssektoren enn DREAM. Videre inneholder
DREAM en detaljert beskrivelse av pensjonssystemet og andre offentlige
overføringer til husholdningene, noe som kreves for at modellen skal være relevant for
analyser av offentlige finanser. I seg selv inneholder MSG6 verken relasjoner som fremskriver
befolkningen og dens sammensetning, eller pensjonssystemets budsjett- og incentivvirkninger.
I stedet simuleres MSG6 i et samspill med en rekke andre spesialmodeller
i en »bottom-up approach«. MSG6-fremskrivningene baseres på detaljerte
»offisielle« befolkningsfremskrivninger fra SSB. MSG6-anslagene på offentlige utgifter
til ulike pensjoner og overføringer, før indeksering, hentes fra en dynamisk
mikrosimuleringsmodell som gir et meget detaljert bilde av pensjonsreglene og økonomiske
livsløp for et relativt stort utvalg av befolkningen. Detaljerte skattemodeller
benyttes til å estimere gjennomsnittlige og marginale skattesatser. Fremskrivningene
av offentlige sysselsetting innenfor ulike servicesektorer baseres på en spesialmodell
som gjør det mulig å dekomponere veksten i ressursbruk i bidrag fra endringer i bl.a.
antall individer i ulike aldersgrupper og standard (timeverk per bruker).
Når det ikke er tilbakevirkninger fra variablene som bestemmes i MSG6 til mekanismene
i spesialmodellene, oppstår ingen inkonsistens ved en slik rekursiv bruk av flere
modeller. Der inkonsistensen kan være alvorlig, er virkningen fra opptjening av individuelle
inntekter til pensjonsrettigheter, arbeidstilbud og privat sparing. Dette problemet
er forsøkt redusert gjennom iterativ (i stedet for ren rekursiv) modellbruk. Tapet av konsistens
må veies opp mot at spesialmodellene fanger opp detaljer som ville forsvinne i
en mer aggregert modell. Disse detaljene påvirker ikke bare nøyaktigheten i resultatene,
men også hvorvidt modellapparatet samlet sett er operativt i forhold til å spesifisere
f.eks. konkrete endringer i pensjonssystemet. Samlet sett har vi i SSB konkludert med at
vi vil bygge opp en OLG-modell a la DREAM for analyser relatert til fiscal sustainability.
4. Er de norske skattesatsene og velferdsordningene opprettholdbare?
Som sammenligningsgrunnlag for analyser av ulike reformer ble det utarbeidet en
referansebane basert på bl.a. videreføring av dagens pensjons- og skattesystem. Viktige
trekk ved denne banen er:
– Beregningene er basert på middelalternativet i befolkningsfremskrivningene fra