samlet årgang - Økonomisk Institut - Københavns Universitet

270
NATIONALØKONOMISK TIDSSKRIFT 2005. NR. 2
2050, og det i relativt stor fart. 6 Dagens norske skattesatser og velferdsordninger kan
med andre ord ikke opprettholdes på lang sikt. En viktig årsak til dette er at levealderen
fortsetter å øke i hele dette århundret, samtidig som dagens pensjonssystem er
ikke-aktuarisk i den forstand at et økende antall år som pensjonist ikke påvirker den
årlige pensjonsytelsen. Våre beregninger bekrefter et viktig poeng hos AP: Fortsatt
økonomisk vekst vil i seg selv ikke finansiere veksten i offentlige utgifter, gitt at produktivitetsveksten
spres til pensjonistene via lønnsindekserte pensjoner. I våre beregninger
vil økt produktivitet endog øke de lønnsavhengige utgiftene mer enn skatteinntektene
pga. omfanget av offentlige rente- og petroleumsinntekter i budsjettbalansen.
Budsjettvirkningen av økt produktivitet, og dermed lønn, avhenger imidlertid av hvordan
overføringene indekseres. I USA er prisindeksering det vanligste, slik at produktivitetsvekst
der vil ha en mer positiv budsjetteffekt enn i Norge. I forslaget til pensjonsreform
i Norge vil man indeksere pensjonsytelsene i forhold til et uveid gjennomsnitt
av lønns- og prisvekst, i stedet for lønnsvekst.
Perspektivmeldingen viser hvordan det beregnede udekkede finansieringsbehovet
fremover avhenger av usikre forhold som oljepris, rente, demografi, produktivitetsvekst,
arbeidstid og helsetilstand. Beregningene illustrerer at det vil oppstå et betydelig
udekket finansieringsbehov innenfor vide intervaller av anslag for disse størrelsene.
Finansieringsbehovet kan unngås ved et heldig sammenfall av utfall, mens uheldige
sammenfall kan gjøre det meget stort. Det konkluderes (s. 93): »Samlet etterlater
beregningene liten tvil om at det er påkrevd med nye tiltak for å sikre den langsiktige
balansen i offentlige finanser.«
5. Reformer
Det er i Norge som i Danmark tunge trender som bidrar til å skape et voksende offentlig
budsjettunderskudd dersom politikken ikke legges om. Problemenes art og størrelsesorden
krever endringer i de »regelstyrte« utgiftene og inntektene. Da snakker man
i praksis om pensjonsreformer, lavere ambisjonsnivå for offentlig finansiering av service
innenfor helse og omsorg, og/eller skattereformer. I det følgende gir jeg en kort
oversikt over noen relevante norske analyser av pensjons- og skattereformer.
Betydningen av pensjonssystemet
Også Norge har sin pensjonsdebatt. En bredt sammensatt Pensjonskommisjon leverte
sin innstilling i 2004. 7 Den avtroppende Bondevik-II regjeringens reformforslag
lå tett opp til kommisjonens hovedforslag »Modernisert folketrygd« (MF). Sentrale
6. Perspektivmeldingen opererer med et lignende basisforløp og anslår et udekket finansieringsbehov i 2050
tilsvarende 5,5 prosent av BNP for fastlands-Norge.
7. NOU 2004:1 »Modernisert folketrygd«.