samlet årgang - Økonomisk Institut - Københavns Universitet

DEBATTEN OM FREMTIDENS VELFÆRD 271
elementer i dette forslaget omfatter: (a) Folketrygden gjøres mer aktuarisk ved at opptjent
pensjonsformue på avgangstidspunktet må fordeles på forventet antall år som
pensjonist. Det innebærer at fritiden som følge av økende levealder og førtidspensjonering
i større grad må betales av den enkelte. Videre skal dagens »besteårsregel« erstattes
av en »alleårsregel« slik at alle inntektskroner (innenfor visse grenser) skal gi
pensjonsrettigheter. (b) Dagens lønnsindeksering erstattes av at årlig pensjonsytelse
oppjusteres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. (c) Folketrygden skal fortsatt
finansieres PAYGO, dvs. at den samlede fonderingen av samlede fremtidige offentlige
utgifter fortsatt skjer i henhold til handlingsregelen. Stortingets pensjonsvedtak i mai
2005 aksepterte viktige elementer i forslaget, men regler for bl.a. førtidspensjonsordninger
og opptjening av pensjonsrettigheter er for tiden gjenstand for nye utredninger.
I Fredriksen, Heide, Holmøy og Solli (2005) 8 beregnet vi virkningene av Pensjonskommisjonens
forslag. Når det gjelder virkningene MF er hovedkonklusjonen at reformen
vil gi et meget stort bidrag til å løse det offentliges finansieringsproblem; rommet
for å senke arbeidsgiveravgiften øker over tid i takt med økningen i levetid.
I 2050 kan denne skattesatsen senkes fra 25 prosent i 2050 ved videreføring av dagens
system til 11 prosent med MF, mot ca. 13 prosent i dag. Reduksjonen er mulig fordi arbeidstilbudet
øker med nær 10 prosent, og fordi de offentlige utgiftene til alderspensjon
målt i faste kroner reduseres med ca. 16 prosent i 2050. Sterkere incentiver til å
utsette avgangen bidrar direkte til å øke arbeidstilbudet med 4,1 prosent i 2050. Inkluderes
likevektseffektene via redusert skatt og en viss nedgang i reallønn, kan 5,6 prosentpoeng
av den totale sysselsettingsøkningen i 2050 føres tilbake til økt avgangsalder.
I tillegg kommer bidrar sterkere sammenheng mellom arbeidsinnsats og pensjon
til å øke arbeidstilbudet med 4,2 prosentpoeng via økt effektiv reallønn. Forslaget om å
bygge inn en mekanisme i regelverket som i realiteten overfører det meste av kostnaden
ved å ha fritid som pensjonist fra skattebetalerne til den enkelte, kan ses som et
ledd i den tilpasningsstrategi som AP anbefaler. Spesielt vil trendmessig økning i middellevetiden
automatisk finansieres dersom regelverket først er innført. Imidlertid er
nettopp dette elementet i pensjonsreformen meget kontroversielt, og den regelendringen
som ble forutsatt i våre beregninger, blir sannsynligvis ikke vedtatt.
Betydningen av arbeidstilbud og skattesystem
Som et element i det såkalte »velferdsdillemma« hevder AP at videre økonomisk
vekst vil bidra til å øke etterspørselen etter fritid. En slik negativ partiell inntektseffekt
på arbeidstilbudet står sterkt både teoretisk og empirisk. I Norge pusses det nå (i forbindelse
med Stortingsvalget og rekordhøye oljepriser) støv av tidligere forslag om
8. Fredriksen, D., K. M. Heide, E. Holmøy og I. F. Solli (2005): Makroøkonomiske virkninger av pensjonsreformer.
Beregninger basert på forslag fra Pensjonskommisjonen. Rapporter 2005/2, Statistisk sentralbyrå.