samlet årgang - Økonomisk Institut - Københavns Universitet

DEBATTEN OM FREMTIDENS VELFÆRD 269
SSB. 4 Her øker forventet levealderen for menn fra 77,0 år i 2003 til 84,2 år i 2050,
dvs. 7,2 år. Den tilsvarende økningen for kvinner er 6,2 år, fra 81,9 år til 88,1 år. I
gjennomsnitt øker dermed middellevetiden med ca. 0,14 år per år, mens den tilsvarende
økningen i VFKs grunnforløp er 0,08-0,09 år per år. Tallet på alderspensjonister
mer enn dobles over samme periode. Forholdstallet mellom antallet i
aldersgruppen 20-66 år og antallet eldre enn 66 år faller fra 5 i dag til 3 i 2050. Sysselsettingen
endres lite over beregningsperioden. Målt i timeverk er sysselsettingen
11,1 prosent høyere i 2050 enn i 2002.
– Som i VFKs grunnforløp forutsettes konstant standard på individuelle offentlige
tjenester. Aldringen fører til at offentlig konsum i faste priser vokser med 0,6 prosent
per år frem til 2020. Deretter øker vekstraten til mellom 1,4 og 1,1 prosent frem
til 2050.
– Til tross for aldringen, kan det private forbruket per innbygger vokse med en gjennomsnittlig
vekstrate på 2,8 prosent i perioden frem til 2050, hvilket impliserer en
dobling i løpet av 25 år. Den tilsvarende realveksten i BNP er 1,7 prosent. Det er
produktivitetsveksten sammen med forutsetningen om svak vekst i offentlig konsum
som er avgjørende for veksten i rommet for privat forbruk. 5 I MSG6 er arbeidsproduktiviteten
endogen. Den vokser med ca. 2,5 prosent som årlig gjennomsnitt.
Det er ca. 0,5 prosentpoeng mer enn den tilsvarende veksten i VFKs grunnforløp.
En naturlig tolkning er at en økende og del av veksten i privat forbruk omfatter markedsbaserte
helse- og omsorgstjenester.
– Den nominelle renten er satt til 5,5 prosent, mens VFK forutsetter 5,0 prosent. Vi
har forutsatt at verdensmarkedsprisene på traded goods vokser årlig med 1,5 prosent.
I MSG6 vil lønnsveksten ligge nær summen av denne prisveksten og veksten i
arbeidsproduktivitet, dvs. på ca. 4,0 prosent. Den tilsvarende hovedmekanisme
gjelder også i DREAM. Også i VFKs grunnforløp burde lønnsveksten ligge nær 4,0
prosent som følge av 2,0 prosent vekst i arbeidsproduktivitet og 2,0 prosent internasjonal
inflasjon. Som jeg kommer tilbake til avslutningvis, har forskjellen mellom
rente og lønnsvekst avgjørende betydning for beregningene av holdbar skatt.
Mens AP benytter endringen i den danske bundskattesatsen som mål på finansieringsbehovet,
tilpasses arbeidsgiveravgiften endogent i våre beregninger. For å oppfylle
handlingsregelen for finanspolitikken må arbeidsgiveravgiften økes hvert år etter
2020 fra dagens gjennomsnitt på 13,1 prosent. Satsen vil passere 25 prosent rundt
4. Statistisk sentralbyrå (2002): Befolkningsframskrivinger. Nasjonale og regionale tall, 2002 – 2050.
www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/.
5. Produktiviteten av alle innsatsfaktorer (Total Factor Productivity) som brukes i private bedrifter er antatt
å øke med 1,3 prosent per år.