Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

”avhengighet” som et onde som har makt over deg, og all bruk av de illegale
stoffene som ”misbruk,” er begge overforenklinger som ikke holder mål 198 .
Benson Roe, MD, Professor i medisin, sier dette om saken i en artikkel på nettet
som heter Why we should legalize drugs:
“Addiction is also a relative and ubiquitous phenomenon. It certainly cannot be
applied only to a short arbitrary list of addictive substances while ignoring a plethora of
human cravings — from chocolate to coffee, from gum to gambling, from tea, to
tobacco, from snuggling to sex. Compulsive urges to fulfill a perceived need are
ubiquitous. Some people are more susceptible to addiction than others and some
‘needs’ are more addictive than others. Probably the most addictive substance in our
civilization is tobacco — yet no one has suggested making it illegal.”
Avhengighet er, som Roe nevner her, ikke et fenomen som utelukkende
kan tilskrives de illegale rusmidlene: Du kan være ”avhengig” av en du er glad i,
av karrieren din, av sjokolade, eller TV like mye som heroin. Avhengighet har
sånn sett mer med vanemønstre å gjøre, og hvor vanskelig det er å bryte dem
(mer om avhengighet) 199 . Det kan selvfølgelig være både lett og vanskelig å
bryte en vane som har utviklet seg til å bli en plage, men alt i alt er det eneste
som trengs motivasjon. For felles for alle vaner er at de begrenser frihet og at
de, på et tidspunkt, vil kunne oppleves som tvangsmessige (og mer som en
plage enn en velsignelse) om ikke man selv bryter ut av dem.
Man snakker for rusmidlenes del om to typer avhengighet, en psykisk og
en fysisk. Den fysiske avhengigheten er reell for noen av stoffene, men ikke for
alle, og det er ikke noe trekk ved de illegale stoffene spesielt. Jeg har hørt flere
leger si at ”for å bli ‘opiatavheng’ må du vite at det er opiater du bruker,” og
selv om det er en overforenkling, er det også en kjerne av sannhet i sitatet som
vi kjenner igjen fra andre rusmidler 200 .
Det er for eksempel en kjent sak at folk som får noe de tror er et sterkt
rusmiddel, ofte begynner å oppføre seg som om de var beruset (selv om de i
realiteten inntok et harmløst substitutt), og det er heller ingen tvil om at folks
oppføsel under påvirkning av et rusmiddel i en viss grad preges av deres
forventninger til stoffet. De norske rusforskerne Willy Pedersen og Helge Waal
sier det slik:
”Psykososiale og kulturelle faktorer har stor betydning for rusmidlenes virkninger.
Særlig sentralt står påvisningen av hvor viktig læring og forventninger er for
113