Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

kokainlovgivning som rettet seg mot sorte spesielt, i stater som Alabama,
Georgia og Tennessee. Opiumskommissær Wright var også her ute med sine
rasistiske tolkninger av problematikken: Han beskrev kokain som et livsfarlig
stoff som sorte brukte til å lure hvite kvinner ut i prostitusjon og annen
ulykke 279 , og hevdet at: ”It has been stated on very high authorithy that the use
of cocaine by the negroes of the South is one of the most elusive and
troublesome questions which confront the enforcement of the law in most of
the Southern States.” 280
Politiet gikk derfor til anskaffelse av mer grovkalibrede våpen for å kunne
hanskes med de sorte kokainmisbrukerne. Og medisinske autoriteter som Dr
Edward Williams hevdet at sorte som fikk smaken på stoffet, kun kunne
helbredes med fengsel:
“Once the Negro has reached the stage of being a ‘dope taker’ — and a very few
experimental sniffs can make him a habitué — he is a constant menace to his
community until he is eliminated. For his whole nature is changed for the worse from
the habit. Sexual desires are increased and perverted, peaceful Negroes become
quarrelsome, and timid Negroes develop a degree of ‘Dutch courage’ that is
sometimes almost incredible. A large proportion of the wholesale killings in the South
during recent years have been the direct result of cocaine, and frequently the
perpetrators of these crimes have been hitherto inoffensive, law-abiding Negroes.
Moreover, the Negro who has once formed the habit seems absolutely beyond
redemption. Imprisonment ‘cures’ him temporarily, but when released he returns to
the drug almost inevitably.” 281
Media selv var uunnværlige medspillere i å skape den moralske panikken
som senere lovgivning bygde på: Litterary Digest kunne i 1914 fortelle folk at:
”Most of the attacks upon white women in the South are the direct result of a
cocaine-crazed Negro brain,” 282 og ellers var Hearst-avisene spesielt kjent for
sine tendensiøse påstander og rasistiske tolkninger.
Dette var altså bakgrunnsbildet som frembrakte the Harrison Act i 1914, og
man måtte fra da av til lege eller farmasøyt for å få tak i opiater og kokain. Men
denne loven, når den først var på plass, ble brukt av dominansinteressene for
langt mer enn den var verdt, og agenter fra finansdepartementet (som på
denne tiden var satt til å håndheve loven), begynte snart å forfølge leger som
gav opiatavhengige dopet sitt. Dette førte til at den siste behandlingsklinikken
151