Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

592 Det er for eksempel vanskelig å tenke seg noe mer ødeleggende for samfunnsstoffet enn
krigsprofitører, men allikevel tillater våre politikere krigsprofitørene å manipulere lovverket
og offisielle sannheter i sin favør. På samme måte er det også med vårt økonomiske system:
Selv om få i dag vet hvordan penger fungerer (jeg klarlegger dette argumentet ytterligere i
min forrige bok Freedom Forever), er også lovverk og reguleringer på dette området
tilpasset de mektigste aktørene, og man kan vanskelig forestille seg noe mer ødeleggende
for vårt samfunns moralske fiber, enn hvordan penger i dag produseres, og hvordan den
økonomiske politikken forvaltes.
593 Denne problematikken ser vi igjen utspille seg i skolen: Barn og unge forstår intuitivt i
større og større grad at det meste de lærer på skolen er irrelevant for dem som mennesker.
Deres mistilpasshet viser seg så i problemadferd, men som samfunn er vi så forblindet for
våre utilstrekkeligheter at vi finner opp diagnoser som ADHD og doper de ned på piller, i
stedet for å ta disse symptomene alvorlig og ta tak i det reelle problemet, som er skolens
form og funksjon i dag.
594 Vi må slutte å se på kriminalitet som brudd på lover per sé, for vi lever i en tid hvor stadig
nye lover og reguleringer kommer til verden i et tempo som aldri før, og de fleste av dem blir
ikke til for den nytteeffekt de har for samfunnets del, men på grunn av den nytte de har for
kontrollinteressene og de store selskapene.
Det holder derfor ikke å knytte begrepet ”kriminalitet” opp mot lovbrudd i seg selv. Vi må se
litt større på det om dette ordet skal ha noen fornuftsbasert relevans, og knytte dette
begrepet opp mot hva som har med overgrep mot andre- og generell menneskefiendtlig
adferd å gjøre. Slike lover som ikke tjener samfunnet, fortjener heller ingen lojalitet eller
respekt, for urimelige og menneskefiendtlige lover er det enhver samvittighetsfull borgers
plikt og ansvar å ta avstand fra.
Det er nå rundt 25 år siden viktige aktører i debatten som Hulsman og Christie med sine
oppegående analyser av konsekvensbildet rundt narkotikalovgivningen fratok den
strafferettslige linjen all troverdighet, men allikevel har ikke dette faktum nådd frem i den
politiske prosessen.
Vi har allerede vært inne på lovgivningens uheldige samfunnsmessige konsekvenser, og
etter minst et kvart århundre med hva man kan kalle en overlagt vilje til ignoranse fra våre
offentlige tjenestemenns side, hvor våre politikere ennå ikke har tatt konsekvensene av den
kriminelle politikken de selv er en del av, kan ikke brudd på narkotikalovgivningen lenger
klassifiseres som noe annet enn sivil ulydighet fra en borgers side.
595 Nils Christie, kriminalitetskontroll som industri av s 46.
548