19.09.2013 Views

Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

The researchers advised, "Drug research should more fully incorporate previously hidden<br />

populations to more fully inform theory and practice," adding that the "pharmacological<br />

properties of specific substances should not be assumed to inevitably lead to addictive and<br />

destructive patterns of drug use."” John Stossel, Legalize Every Drug, Nysun.com 18. Juni<br />

2008<br />

204 Theodore Dalrymple, Romancing Opiates: Pharmalogical lies and the addiction<br />

bureaucracy (Encounter Books 2008) s 19.<br />

205 Ole Martin Larsen, Mellom alle stoler – narkomane og leger utenfor rusomsorgen, s 160.<br />

206 Ibid s 185.<br />

207 Michael Levine, The Big White Lie (Thunder’s Mouth Press 1994), s 462.<br />

208 Ole Martin Larsen, Mellom alle stoler – narkomane og leger utenfor rusomsorgen, s 123.<br />

209 Rehabilitering av heroinister:<br />

Hva slags behandling det har vært mest hensiktsmessig å tilby rusavhengige, har det<br />

gjennom forrige århundre vært mye uenighet om.<br />

Forbudsforkjemperne har i varierende grad sett straff som det beste alternativet, og<br />

ettersom det har vært de som har hatt makten, har de som har tilstrevet en helsepolitisk<br />

tilnærmelse slitt bra i motvind. Siden 1919, har det derfor vært forbudt for leger i USA å<br />

utskrive vedlikeholdsdoser av heroin eller andre opiater til opiatavhengige.<br />

I Storbritannia derimot, konkluderte en kongelig undersøkelseskommisjon ledet av Sir<br />

Humprey Rolleston i 1926, med at slik avhengighet var et medisinsk problem, og at politiet<br />

ikke hadde rett til å blande seg med hva leger utskrev til pasientene sine. Dette var både en<br />

smart konklusjon og et vellykket tiltak, som gjorde opiatavhengiget i England til et langt<br />

mindre samfunnsproblem enn i USA: de opiatavhengige var få, hadde god helse, og gjorde<br />

marginalt utslag på kriminalstatistikkene.<br />

På 1960-tallet satte imidlertid den moralske panikken på området inn også her, og<br />

utgangspunktet for den var forbudstilhengernes økende innflytelse på den politiske<br />

prosessen, samt ”sjokkerende” statistikk som viste at antallet opiatavhengige i Storbritannia<br />

hadde doblet seg på fem år. Denne doblingen blir noe mindre dramatisk når man tar med i<br />

betraktningen at det reelle antallet opiatavhengige ikke hadde økt med mer enn 700<br />

personer de siste fem årene (fra 700 til 1400), og at denne økningen var et resultat av 1960tallets<br />

ungdomsopprør og de illegale stoffenes renessanse på denne tiden. Det foregikk med<br />

andre ord en tilsvarende økning i andre land, og økningen var derfor ikke et resultat av<br />

Storbritannias helsepolitiske tilnærmelse, noe vi ser på det faktum at USA for eksempel, på<br />

denne tiden hadde rundt 20 000 opiatavhengige på Manhattan alene. (James P Gray, Why<br />

424

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!