Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

offentlige tjenestemenn som Barbara Boxer og Maxine Waters, som presset på for videre
undersøkelser.
Det ble derfor av overordnet viktighet for CIA å eliminere Webbs troverdighet, og for
å få dette til, benyttet de seg av kjente og velutprøvde propaganda metoder; gjennom CIAlojale
journalister og aviser, fikk de i gang en hatkampanje mot Gary Webb, og de arrangerte
også et møte mellom lokalbefolkningen og CIA direktør John Deutch i håp om å stagge
mistroen.
Dette møtet mellom 1500 opprørte borgere og CIA-direktøren ble avholdt i
november 1996, men det gikk ikke som planlagt for spionorganisasjonen: Det begynte som
normalt med Deutch’ forsikring til folket om at CIA ikke hadde noe som helst med
narkotikasmuglingen å gjøre, men denne løgnen slo straks tilbake på CIA, takket være den
tidligere politimannen Mike Ruppert som var til stede i salen, og som uheldigvis for CIA fikk
mikrofonen: Ruppert fortalte nemlig CIA direktøren at han tok feil; at han som politimann i
LA selv var kommet over beviser som involverte CIA i narkotikahandelen; at sjefene hans i
LAPD forsøkte å ta livet av han da han gjorde dem oppmerksom på saken; og at om Deutch
ikke trodde han, så kunne Ruppert vise videre til tre konkrete CIA operasjoner som
involverte slik aktivitet, nemlig Amadeus, Wachtower, og Pegasus.
Alt sammen var operasjoner Ruppert hadde etterforsket lenge, og materialet han satt
på impliserte entydig CIA i narkotikasmuglingen.
Dette møtet slo med andre ord fullstendig tilbake på CIA og John Deutch selv — og
for Deutch var møtet så ødeleggende at hans politiske karriere med ett var over.
Det ble nå viktigere enn noen gang å eliminere Webbs troverdighet, og CIA satte sine
trofaste mediapersonligheter på saken. Dette førte til at systemtro journalister fra
Washington Times, Washington Post (Howard Kurtz og Walter Pincus), New York Times (Tim
Golden og Iver Peterson), og 14 reportere fra Los Angeles Times alle gjorde hva de kunne for
å slå beina under hans troverdighet, og det samme gjorde også David Corn fra den
venstreorienterte avisen The Nation.
De sterke motkreftene som Webbs artikler genererte, fikk til sist de høye herrer i
Mercury News til å svikte sin egen journalist: den 11. mai 1997 gikk de ut med en offisiell
beklagelse, hvor de tok avstand fra Webbs journalistikk — og et halvt år senere sluttet han i
avisen. (For mer om massemedias angrep mot Webb og hans artikler, se Alexander Cockburn
& Jeffrey St. Clair, Whiteout; the CIA, Drugs and the Press (Verso 1999), s 29-59.)
Men selv om mediakampanjen mot Webb klarte å kvele tilløp til rasjonelle motforestillinger,
så kunne de ikke hamle opp med realitetene. Og selv om noen dusin ryggløse (eller
ignorante) journalister lyktes i å ødelegge Webbs navn og rykte, er det i ettertid ingen tvil
om hvem som hadde rett.
535 Max Hartstein, The War on Drugs; The Worst Addiction of All (2003). s 1.
524