Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Høyesterett
Høyesterettsplass 1
PB 8016
0030 Oslo
Anke vedrørende domfellelse i Eidsivating Lagmannsrett.
320
Nesodden den 22. mars 2010
Jeg vil med dette anke domfellelse i en straffesak jeg er tiltalt og funnet skyldig i.
Mitt ankegrunnlag er følgende:
I forbindelse med en narkotikasak (saksnr. 09-119255AST-ELAG/) jeg har gående i
rettssystemet, har jeg overfor både tingrett og lagmannsrett gjort gjeldende at
narkotikalovgivningen er ”kriminelle” lover.
Dette vil si at de bryter mot overordnede rettsprinsipper vi gjennom overnasjonale
konvensjoner har underordnet oss, og som grunnloven sier at all nasjonal lovgivning må
være i tråd med. Jeg snakker selvfølgelig om menneskerettighetene, og det er da først og
fremst likhetsprinsippet (EMK artikkel 14) og forholdsmessighetsprinsippet (EMK 2.2, 8.2,
11.2) jeg har trukket frem i retten som motstridende med narkotikalovgivningen.
Jeg informerte i det videre begge rettsinstanser om at narkotikalovgivningen derfor hører
hjemme i samme kategori lover som raselovgivningen, homofililovgivningen, og
religionslovgivningen tidligere gjorde, og at jeg som tiltalt ville benytte meg av min
prøvelsesrett på loven (EMK artikkel 13), slik at jeg fikk mulighet til å bevise mine påstander.
Tingrettsdommeren og Lagrettsdommeren valgte allikevel å lukke øyne og ører for mitt krav,
og jeg ble i begge rettsrunder nektet en stemme i min egen rettssak.
Jeg vil derfor, med dette, gjøre de samme krav gjeldende overfor Høyesterett, og jeg ber
dere nå om å respektere min rett til en rettferdig rettssak (EMK artikkel 6), og at dere stiller
dere bak min rett til å få min sak hørt av en uavhengig, upartisk, og kompetent rett, slik at
problemstillingen kan bli tilstrekkelig belyst og narkotikalovgivningens eventuelle
menneskerettsstridige funksjon og konsekvens avklart en gang for alle.
Jeg er klar over at det er en uvanlig forespørsel, men jeg har også gjort gjeldende at
narkotikalovgivningen er resultatet av en korrupt politisk prosess, og det er sånn sett ingen
tvil om at det nå er domstolenes oppgave å gå lovgivningen nærmere etter i sømmene, slik
maktfordelingsprinsippet tilsier.