Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

seg til å bli en tungtveiende maktfaktor i regionen takket være CIAs overoppsyn
og finansiering 359 .
Det var altså gjennom denne etterretningsorganisasjonen at våpenbroen,
og den økonomiske støtten til de afghanske fundamentalistene fant sin form:
ISI hadde gode kontakter blant Afghanistans opprørselementer, og Hekmatyar
var ISIs viktigste mann i Afghanistan. Han hadde siden 1974 motarbeidet
Kabulregimet på oppdrag fra ISI, og han var på denne tiden fortsatt en av de
mindre krigsherrene i regionen. Dette skulle imidlertid forandre seg, og
Hekmatyar kunne takke CIAs støtte for det: Han mottok til sammen rundt
halvparten av de $2 milliarder som amerikanerne brukte på krigsstøtte til de
afghanske opprørsbevegelsene; og slik gikk det til at han, over de neste ti
årene, steg frem som den største narkotikabaronen i regionen 360 .
Konsekvensene av den amerikanske støtten til Hekmatyar var en enorm økning
i Afghanistans opiumsproduksjon. Bare i perioden 1982 til 1983 doblet
produksjonen seg (opp til 575 tonn), og mye av opiumen ble kjørt til
heroinlabratorier i Khyber-distriktet i Pakistans Nordvest-provins. Disse
labratoriene var kontrollert av ISI generalen Fazle Huq, en nær venn av Zia, og
ISI har siden dette vært tungt involvert i heroinhandelen i regionen 361 .
Det er derimot liten tvil om at det var CIAs overoppsyn som muliggjorde
den plutselige ekspansjonen av opiumsmarkene i Afghanistan. For mens så
godt som ingenting av landets opiumsproduksjon ankom det amerikanske
markedet i 1979, kom over halvparten av heroinen til USA og Europa derfra i
løpet av de neste tre årene 362 . Dette fordret at et storstilt og sentralisert
smugler- og hvitvaskingsnettverk sto tilgjengelig, og ikke minst var det en
forutsetning oppi dette at narkotikabekjempelsesorganisasjoner som DEA holdt
seg lengst mulig unna.
Det var bare CIA som kunne sørge for at alt alt dette ordnet seg, og DEA
gjorde som CIA ville: De hadde, gjennom de ti årene Afghanistankrigen varte,
rundt 17 DEA agenter i den amerikanske ambassaden i Islamabad, — men de
gjorde ingen seriøse pågripelser eller beslag i denne perioden 363 .
Verdens opiumsmarked er imidlertid en mer eller mindre helhetlig organisme,
og det som skjedde i Afghanistan kan som sagt ikke sees løsrevet fra det større
bildet. Vi er innen nå kjent med de maktpolitiske realiteter, og selv om CIA selv
194