Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

og som all lovgivning må være i tråd med 560 . Og som Hitlers raselover var
kriminelle lover, selv om de gikk gjennom nåløyet til nazistenes rettsvesen (og
slik sett var resultatet av en tilsynelatende legitim prosess), slik er det også med
narkotikalovgivningen i dag.
Systemtro jurister vil derimot benekte dette på det sterkeste, og de vil til sitt
forsvar si at narkotikalovgivningen er resultatet av en demokratisk og legitim
prosess. Dette mener de å kunne argumentere for fordi politikerne er valgt av
folket, og ettersom de folkevalgte politikerne har vedtatt lovene, mener de at
dette faktum i seg selv er god nok garanti for lovens rettmessighet, — og at de
følgelig har sitt på det tørre når de håndhever lovene uavhengig av deres
funksjon og konsekvens i samfunnet.
Dette argumentet er allikevel ikke annet enn en skurks siste utflukt. For
de kan ikke hevde dette uten samtidig å sette seg i samme situasjon som
Werner Best da han sa at: ”as long as the police carries out the will of the
leadership, it is acting legally 561 .”
Werner selv var, for ordens skyld, Gestapo offiser — og også Hitler var
folkevalgt. Dette legitimerte selvfølgelig ikke nazistenes raselover noe mer enn
det legitimerer dagens narkotikalovgivning, og det er viktig å avsløre tilhengere
av slike juridiske absurditeter for hva de er. President Nixon prøvde seg på en
variant av det samme da han etter Watergate-skandalen forklarte det
amerikanske folket at: ”når presidenten gjør det, så er det ikke ulovlig.” Og
utgangspunktet for alle disse juridiske forvillelsene, er at de bruker loven (eller
rett og slett sin autoritet) til å begrunne sin handlings rettmessighet.
De ser imidlertid i dette regnestykket bort fra at borgerne har medfødte
rettigheter som står over all menneskefiendtlig lovgivning, og har sånn sett, i
kraft av sin argumentasjonslogikk (igjen) utdefinert seg selv fra enhver
fornuftsbasert debatt.
En viktig historisk parallell
Når noen eventuelt protesterer mot denne sammeligningen er det forståelig.
For få ser det å stille seg bak narkotikaforbudet som å stille seg bak Hitler. Men
igjen, de kjenner ikke historien. For som den gjennomsnittlige tysker i 1940 så
sin samtid, sin sak, og sin nasjon som representant for noe godt ettersom de
288