Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

et menneskefiendtlig ideal, ser vi på forbudets samfunnsmessige funksjon og
konsekvenser. Og at det er et urealistisk ideal, ser vi på hvordan
forbudsforkjemperne stadig må gi tapt overfor sine uttalte målsetninger og
ambisjoner.
For siden 1960-tallet har de med friskt pågangsmot vedtatt slike
resolusjoner som i løpet av et visst fremtidsperspektiv har tatt sikte på et
narkotikafritt samfunn. Vi så det første eksempel på det i 1961, da
Singelkonvensjonen ble vedtatt i FN, og forbudstilhengerne mente da at de ville
lykkes i å fjerne de illegale stoffene fra jordens overflate i løpet av 25 år. Slik
gikk det som kjent ikke, og derfor vedtok forbudstilhengerne de samme luftige
ambisjoner igjen i 1998: De vedtok da målsetningen om et narkotikafritt
samfunn innen 2008, og redaktørene i den canadiske avisen Ottawa Citizen
benyttet samtidig anledningen til å poengtere idiotien:
”Today in New York City, an act of almost indescribable stupidity will be committed.
Eighteen years after Ronald Reagan announced he would stamp out drugs, the ‘War on
Drugs’ will be declared once again. This time the United Nations will play the fool, with
an announcement of the most ambitious international anti-drug program ever. (…) The
stated goal of the UN plan: To eradicate the world’s entire production of heroin,
cocaine, and marijuana in 10 years. (…) What about Canada? As always, the federal
government is clambering onto the bandwagon and cheering on the war. Since the
Trudeau years, it has seldom given serious thought to drug policy, preferring instead to
follow whatever variation on failure is being proposed. That, sadly, is true of most of
the world’s nations. Sense and experience are ignored, folly is repeated, and the War
on Drugs becomes a war on reason itself.” 153
At dette ville feile totalt, kunne altså enhver som hadde et begrep om
narkotikapolitikkens realiteter fortalt forbudsforkjemperne. Men uansett hvor
åpenbart det er at de med sin tilnærmelse bare evner å gjøre vondt verre, ville
byråkratene i FN eller andre steder aldri lyttet. For til tross for at vi i dag er
lenger unna det narkotikafrie samfunnsidealet enn noen gang, konkluderte The
United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) i 2008 med at de hadde all
grunn til å si seg fornøyd med fremskrittene de hadde gjort siden da Ⅹ .
Ⅹ UNODC er organet som er oppnevnt til å føre krigen på vegne av FN, og kan sånn sett
sammenlignes med ONDCPs funksjon internt i USA. Selv om FN selv konkluderte med at alt
var i orden med fremdriften og målsetningene, konkluderte en uavhengig rapport finansiert
av EU (Reuter-Trautmann rapporten) med det motsatte. Og Rewriting history; A response to
94