Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Conventions.” 160 Han oppfordret således regjeringen til å ta kritikken alvorlig,
og til å innordne seg INCBs tolkning av konvensjonene.
Nå har vi jo allerede sett at det er Nederland og ikke INCB som har sitt på
det tørre ruspolitisk. Og et klarere eksempel på selvmotsigelsene
forbudstilhengerne baserer argumentet sitt på er vanskelig å finne. For det er
INCBs tolkning av de forskjellige rusmidlenes kvaliteter og egenskaper som ikke
henger på greip — og det er for å bøte på skadene av deres urasjonelle politikk,
at Nederland har opprettet et skille mellom de harde og myke stoffene. INCBs
president irriterer seg, med andre ord, over at Nederland ikke vil underordne
seg INCBs blinde ignoranse, fordi han (som alle andre svindlere og
overgriperere) frykter eksemplets makt — og hva det igjen vil gjøre med deres
autoritet.
Man skulle kanskje tro at representanter for en organisasjon som er
opprettet på et så skjevt fundament som INCB er, ville forholde seg til den
ruspolitiske debatten med en viss ydmykhet. Men dette har forbudstilhengerne
som sagt ikke råd til å unne seg, og derfor kunne organisasjonens president, Dr
Schroeder, fortelle nederlenderne følgende under et TV intervju hvor
intervjueren påpekte at landets ruspolitikk faktisk virket bedre enn andres: "I'm
not really interested if it's working or not working. What I'm interested in is
what you are doing within the lines of the international treaty. That's what we
have to check. We're not really interested if it works or not." 161
Som vi ser her innrømmer INCBs president åpent at han som leder av
organisasjonen ikke er interessert i konsekvensbildet som det irrasjonelle skillet
mellom legale og illegale rusmidler påfører samfunnsstoffet. Det er fra hans
side en temmelig drøy påstand, for han kan ikke innta denne posisjonen uten
samtidig å stille seg åpen for strafferettslige konsekvenser: Han er tross alt en
offentlig tjenestemann, og sånn sett ansvarlig for konsekvensbildet av
politikken han påtvinger verdens enkeltland. Og så lenge det er klart at
narkotikaforbudet påfører samfunnet en masse død og lidelse som ellers ikke
ville funnet sted, kan han holdes ansvarlig for det.
Jeg er klar over at tanken er fremmed for mange, men det ville så
absolutt ikke være å ta for hardt i å overlate de offentlige tjenestemennene
som inntar denne overlagt ignorante posisjonen til straffeapparatet. Slike
tjenestemenns arroganse og vilje til å beile for ethvert overgrepsregime har
besørget langt mer død og lidelse enn kriger vanligvis gjør, og det er spesielt
98