Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

mellom staters uttalte behov for å beskytte den offentlige moral, og deres
reelle adgang til det.
I denne saken klagde en homofil mann forbudet mot homofili inn for
domstolen, fordi han mente at staten forbrøt seg mot hans rettigheter, idet
han ble nektet sin rett til fritt å velge seg sine sex-partnere. Ettersom saken
omhandlet ”et svært følsomt inngrep i den enkeltes valgfrihet,” måtte staten
kunne påvise særlig tungtveiende hensyn for at inngrepet skulle kunne
klassifiseres som rimelig eller nødvendig, men retten kom i sin kjennelse fram
til at staten i sin argumentasjon ikke lykkes i det, og dømte derfor i klagerens
favør.
Dette var altså domstolens kjennelse i forhold til statens rett til å vedta et
generelt homofiliforbud. Vi ser her at staten på sin side vurderte det som et
tvingende nødvendig tiltak for å beskytte den offentlige moral, akkurat som
den i dag vil si det samme om et generelt narkotikaforbud. Nå er jo homofili og
bruk av rusmidler to svært forskjellige aktiviteter, og staten vil nok så godt den
kan avskrive enhver slik sammenligning ettersom den styrker parallellene
mellom tidligere tiders kriminelle lover og dagens.
Det er imidlertid viktige likhetstrekk til stede mellom de to: som at begge
er aktiviteter staten mener er så truende for det moralske fibret i samfunnet at
de må forbys (selv om staten på sin side kan forklare dette nærmere på noen
overbevisende måte), og at de begge er frivillige aktiviteter som involverer
frivillige deltakere. Dette siste her er et veldig viktig poeng. For selv om staten
gjør sitt beste for å fremstille de illegale rusmidlene som roten til alt ondt, er
det klart at woodoo-farmakologien som denne antagelsen bygger på mangler
hold i virkeligheten, og at de aller fleste som benytter seg av et rusmiddel er
relativt fornøyd med dette rusmiddelets virkning på dem (ellers ville de ikke
brukt det).
Man må derfor kunne si at også den enkeltes valg av rusmidler er et
ytterst personlig spørsmål, så lenge han/henne ikke begår forbrytelser mot
andre under påvirkning av rusen (akkurat som man kan si det samme om den
enkeltes valg av sex-partnere, så lenge partneren er over den seksuelle lavalder
og samtykker) — og derfor at narkotikalovgivningen representerer et svært
følsomt inngrep i den enkeltes valgfrihet fra statens side.
297