Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

innsats vi legger bak det narkotikafrie samfunnsidealet så vil vi aldri lykkes; og fordi at vi kan
gjøre langt mer for samfunnet og hverandre ved å gå over til en helsepolitisk tilnærmelse.
Det finnes norske leger som mener at man kan kutte overdosestatistikkene i landet her med
90 prosent ved å gå over til en helsepolitisk tilnærmelse (Ole Martin Larsen, 2008 Mellom
alle stoler). Man kan derfor si at det i dag er slik at det er det narkotikafrie samfunnsidealet
som tar liv, og man kan også derfor helt klart si at dagens narkotikaforbud er en forbrytelse
begått av staten mot borgerne, ettersom dette forbudet ikke på noe tidspunkt har kunnet
sies å tjene samfunnets- eller folkets interesser, men allikevel fortsatt er fastsatt og
udiskutabel politikk.
Og om våre politikere og byråkrater nå velger å tviholde på narkotikalovene fordi de tjener
det beståendes interesser, så kan man derfor si at dere i dag har den samme troverdighet
som offentlige tjenestemenn, som utøvere av legevitenskapen hadde som helbredere på
1800-tallet da de brukte årelating og arsenikk på febersyke barn og gravide kvinner for å
gjøre dem friske. Metodene til våre offentlige tjenestemenn (krigene mot terror og
narkotika) er nemlig i dag like ubehjelpelige og uheldige målt ut fra individ- og
samfunnsnytte, som det 1800-tallets legevitenskap var når det kom til å redde liv. Og at
folket er så blindet av ignoranse at de ikke vet bedre, forandrer ikke på den saken.
Den byråkratiske ansvarsfraskrivelsen og ignoransen som ligger til grunn for lovene dere
håndhever, besørger en ufattelig mengde menneskelig lidelse hver dag; ditt kontor er
direkte ansvarlige for at flere tusen mennesker er havnet i fengsel som ikke har/hadde noe
der å gjøre; dere er (sammen med våre politikere) implisitt medansvarlige for godt over 100
dødsfall årlig; og dere er, sammen med våre politikere, moralsk medskyldige for krigen mot
terrors- og krigen mot narkotikas enormt uheldige globale konsekvenser. Dere er kort sagt
ansvarlige for Europas kanskje mest mislykkede og menneskefiendtlige narkotikapolitikk, og
dette fordrer en viss oppmerksom ydmykhet fra deg og ditt kontors side, om dere ikke
ønsker å fremstå som overlagte ignoranter og selvrettferdige overgripere overfor resten av
befolkningen.
Jeg forventer ikke at dere skal være umiddelbart enig med meg i påstandene mine, og dette
brevet er verken tid eller sted for å legge samtlige motforestillinger rundt narkotikaforbudet
døde. Det som er viktig her, er at jeg kan bevise mine påstander, og (ennå viktigere) at jeg
som tiltalt har rettigheter som innebærer at jeg har krav på muligheten til å bevise dem. Og
om jeg nektes en stemme overfor systemet i en så prinsipielt viktig sak, innebærer det intet
mindre enn at vi fremstår som en politistat.
Jeg gir dere derfor nå en sjanse til, til å tenke over saken og til å komme sterkere tilbake med
et reflektert svar. Jeg opprettholder at det i dag kun er en seriekoblet ansvarsfraskrivelse –
en slik som du og ditt kontor i deres svar av 25. august prøver dere på – som tillater
narkotikalovene å bestå og dere har, om dere ønsker å bli tatt på alvor som offentlige
tjenestemenn, ikke noe annet valg enn å stille dere bak den uavhengige kommisjonen
/kompetente retten jeg har krav på, og ta dens konklusjoner til etterretning.
346