Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

mulig å rettferdiggjøre en strafferettslig forfølgelse av selgerne av de illegale
stoffene, som overgår den vi utsetter mordere og voldtektsforbrytere for.
Denne offer- overgriper konteksten gjør det med andre ord mulig å se
bort fra den usaklige og hårreisende straffeforfølgelsen vi utsetter de som
forbryter seg mot narkotikalovgivningen for. I tillegg gjør den det mulig for
forbudsforkjemperne å forsvare overgrepene som begås i krigen mot
narkotikas navn, samtidig som de kan rettferdiggjøre sitt ståsted med de beste
intensjoner — hvilket er nødvendig for at et menneske skal kunne
rettferdiggjøre noe slikt for seg selv (mer om offergjøringen) 548 .
Det er derfor forståelig at forbudstilhengerne er lite komfortable med
parallellene jeg påviser mellom tidligere tiders overgrepslover og
narkotikalovgivningen. For helst liker de å tro at det ligger gode intensjoner bak
narkotikalovgivningen, og at den bygger på en målsetning som står i et
rasjonelt forhold til midlene som benyttes — mens det motsatte var tilfellet når
det kom til for eksempel raselovene 549 .
Dette stemmer imidlertid ikke helt, for det var ikke bare makt og
kontrollbehov som lå til grunn for tilhengerne av raselovenes posisjon. Det var i
gamle dager — som i dag — også en rekke gode intensjoner til stede, som
bygde på hva man oppfattet som kristen nestekjærlighet, og god og viktig
moral. Og det var den samme misforståtte nestekjærlighet og moral som lå bak
inkvisisjonen, heksebrenningene, og raselovene, som også i dag ligger til grunn
for narkotikalovgivningen. For de som godtok tidligere tiders urimelige lover,
gjorde det ikke fordi de så på seg selv som hatefulle eller overlagt kjipe. De
godtok slike lover, fordi de trodde på dem som tvingende nødvendige for
samfunnets overlevelse, og fordi de trodde at uten disse lovene så ville kaos
råde og samfunnet som helhet lide. Men den gang, som i dag, var det i
realiteten kun sine egne snevre trygghetssoner forbudstilhengerne snakket om
— og deres egen frykt for omgivelsene som gjorde at de definerte seg som
tilhengere av slike lover.
Det sier imidlertid seg selv at mange forbudsforkjempere vanskelig vil godta at
jeg sammenligner deres gode intensjoner med inkvisitorenes gode intensjoner
(eller andre historisk anerkjente overgriperes intensjoner), ettersom
narkotikaen er et fiendebilde de oppriktig frykter, og de ser det som en truende
realitet å måtte leve i en verden der de illegale stoffene og brukerne av dem
277