Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

fra dette 550 . De forsvarer i stedet dagens politikk ved å sammenligne folk som
frivillig velger seg sine rusmidler med ofre for organisert menneskehandel, selv
om dette er en like sinnssyk analogi som å sammenligne folk som har sex
frivillig med folk som blir voldtatt. Det er totalt absurd, men dette er igjen slike
logiske kortslutninger de må klamre seg til for å kunne forsvare sine posisjoner
og sin politikk. En langt mer relevant parallell ville være å sammenligne
narkotikabruk og prostitusjon. For selv om forskjellene mellom de to er rimelig
klare, så finnes det også viktige likheter, som at begge aktiviteter er frivillige og
potensielt helseskadelige, samt at både prostituerte og brukere av de illegale
stoffene driver med aktiviteter som er uglesett av en viss prosent av
befolkningen.
Det er følgelig også en god del forbudsforkjempere der ute som ser det
som påkrevd å forby begge disse aktivitetene, og som i kraft av sitt ståsted føler
at de har et moralsk overtak på dem som mener noe annet. Men uavhengig av
denne prosentens personlige moralske preferanser, og deres behov for å tre
dem ned over hodene på andre, er det like fullt like dumt å straffe prostituerte
for sitt valg som det er å straffe narkotikabrukere for sitt, — uansett hva
moralske overformyndere som Costa måtte mene om valgene deres (mer om
forbudstilhengernes tilbakestående retorikk og logikk) 551 .
Forbudsforkjemperne og fryktens logikk
Forbudsforkjemperne, enten de er tilhengere av raselover, homofililover,
religionslover eller narkotikalover, har kommet frem til sine konklusjoner fordi
de først og fremst er overbevist om et fiendebildes realitet. De tror at et
fenomen er ute av kontroll, og at dette fenomenet må bekjempes med alle
midler som finnes tilgjengelig i et moderne samfunn. Men først og fremst tror
de på kontroll og represjon som effektive virkemidler i kampen mot den antatte
trusselen.
Deres posisjon er med andre ord et resultat av deres egen frykt for et
fenomen, og det ville i denne sammenheng være en god idé å se nærmere på
fiendebildets realitet og hva som egentlig skjuler seg bak denne fryktens
fasade. For frykt kommer jo stort sett alltid av uvitenhet, og jo mer vi vet om en
ting, desto mindre fremmed og fryktinngytende blir det gjerne også.
279