Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

handlinger og historie fra den andre, ettersom de sammen utgjør et
sammensurium av vidt forskjellige krefter.
Like fullt er det for de maktpolitiske analysers del hensiktsmessig å se
etterretningstjenestene som én mer eller mindre samlet front, ettersom de i
det store og hele representerer de tyngste kontrollorienterte maktfraksjonene.
Vi skal nå se nærmere på etterretningstjenestenes virksomhet i forhold til
narkotikahandelen, med utgangspunkt i CIA som eksempel. Dette er ikke fordi
at CIA er spesielt mye verre enn andre aktører, men fordi de etter sin
opprettelse i 1947 har vært de største aktørene på markedet. Den amerikanske
etterretningstjenestens involvering i narkotikahandelen er også spesielt
interessant, ettersom de i kraft av å representere den amerikanske stat utad
tydeliggjør det iboende hykleriet bak narkotikalovgivningen, og den manglende
troverdighet USAs regjering som internasjonale forbudsforkjempere må sies å
ha.
CIAs opprettelse og dynamikk frem til i dag
CIA ble opprettet i 1947, gjennom the National Security Act. I følge denne har
CIA bare lovlig adgang til å utføre de operasjonene som er klarert gjennom NSC
(National Security Council), men så godt som alle CIAs hemmelige operasjoner
foregår bak NSCs rygg. CIA har derfor, siden opprettelsen i 1947, sakte men
sikkert fjernet seg lenger og lenger fra formålet organisasjonen offisielt ble
opprettet for, og underveis har de tilkjempet seg mer og mer innflytelse.
Professor Peter Dale Scott bekrefter:
”Perhaps no one in 1947 could have predicted the extent to which the public power of
the open democratic state would be overridden by secret edicts and processes,
imposed within government from outside sources, rather than publicly arrived at. But
anyone interested in saving the American Republic will want to identify these secret
forces that have been eroding it. This erosion (…) was the result of recurrent intrusions
into the public political process by a few individuals, above all from the overworld [den
skjulte makteliten], who have influenced the course of American politics.” 316
Jeg har så langt tegnet et bilde av USA som en politistat, og det bør innen
nå begynne å gå opp for leseren hvorfor. For som denne delen av boken vil
bevise hevet over enhver rimelig tvil, er USAs politiske system overtatt av
172