Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

alkoholbrukere, men ellers er hva enkeltindividet velger å bruke tiden sin på
ingen andres sak. Forstår vi ikke det, forgriper vi oss mot andres frie vilje, og vi
gjør samtidig oss selv til overgripere.
Det er selvfølgelig sant at det er mange mennesker der ute som ikke
forstår sitt eget beste, men dette gjelder ikke spesielt brukerne av de illegale
stoffene, og man kan ikke bruke dette faktum som utgangspunkt for å ta
kontrollen over andre menneskers liv og valgmuligheter — ikke uten igjen å
sette seg i samme posisjon som historiens verste overgripere før oss. Vi har
allerede sett at skillet mellom illegale og legale stoffer er irrasjonelt, og vi kan
ikke holde fast på denne sinnssyke mentaliteten med å fremstille brukerne av
de illegale stoffene som ”ofre,” noe mer enn vi kan se på alkoholdrikkere eller
sigarettrøykere som ofre.
Vi ser også på dagens ruspolitiske tilstandsbilde hvor galt ut denne
umyndiggjørelsen av brukerne har ført oss. Det er den som ligger til grunn for
narkotikalovgivningens raskt økende strafferammer de siste 50 årene, og
ettersom vi har forvridd tilbud/etterspørselsproblematikken inn i en
offer/overgriper kontekst, ser vi heller ikke galskapen i narkotikadommer som
langt overgår hva vi deler ut for mord og voldtekter — forbrytelser hvor det
finnes reelle ofre.
Idiotien i dette er det umulig for et reflektert menneske å lukke øynene
for, for vi kan ikke gjøre dette med noen større grad av troverdighet enn om vi
belønnet folk som forsøkte å ta livet av seg selv med lengre straffer enn de som
tok livet av andre. Og vi kan ikke holde fast på denne mentaliteten med noen
logisk konsistens, uten samtidig også å gjøre det samme mot folk som drikker
alkohol, røyker, spiser usunt, eller ikke trimmer tilstrekkelig.
Den juridiske tradisjonen bak lovgivningen
Vi vet nå nok om forbudstilhengernes argumentasjonslogikk til å se klare
paralleller mellom tidligere tiders kriminelle lover og narkotikalovgivningen, og
har sånn sett en bedre forutsetning for å forstå hvordan de sentrale
rettsprinsippene som menneskerettskonvensjonene bygger på strider med
narkotikalovene. Men ser vi på menneskerettighetenes utvikling i det forrige
århundre, ser vi at de har blitt motarbeidet av en type jurister som har gjort
294