Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

menneske er å mestre sine omgivelser og å være til nytte for andre. Veien dit
kan for mange være lang, men som samfunn gjør vi den langt lenger enn den
trenger å være med dagens narkotikapolitikk.
Politimannen Michael Levine har selv kjent dette faktum på kroppen.
Som politimann var han oppdratt til å tro på de illegale stoffenes evne til å ta
kontroll over misbrukernes liv, men han fant gjennom gjennom personlige
erfaringer ut hvor bak-frem denne tilnærmelsen var. Han hadde en datter, en
sønn, og en bror som slet med rusavhengighet, og i boken sin The Big White Lie
forteller han dette om datterens kamp mot kokainen:
”The key to winning Nicole’s drug battle was ignoring everything our government has
been telling us about the cause of our drug problem for the past two decades — that
our children are victims of a drug epidemic caused by the ‘availability of drugs’ and
evil, dark foreigners; that we must depend on the government to stop drugs or else
become hapless victims of evil drug dealers. The entire phony drug war is based on
this lie — a lie that keeps more people enslaved to drugs than all the dealers who ever
lived.
Telling anyone with an addiction problem that they are a victim gives the person
licence to continue in the addiction. This is called enabling. Our leaders have been
guilty of enabling for more than 20 years, and the result has been hundreds of
thousands of lost lives. The life of my brother. The life of my son.
(…) At least my discovery of the fraud helped me save my daughter. From the
moment Nicole understood that she was not a victim of an inert powder, nor of drug
dealers (who never give users ‘free’ samples), nor some mysterious epidemic; from
the moment she recognized it had been her choice to experiment with drugs and that
her family would not tolerate her behavior, we were on our way to victory.” 207
Behandlingsbyråkratiet har derimot (som forbudstilhengere ellers) en
tendens til å se bort fra sunn fornuft oppi dette, fordi en offergjøring av
brukerne passer tilhengerne av forbudslinjen langt bedre. Ved å
sykdommeliggjøre opiatavhengigheten skaper de samtidig en plass for seg selv
i maktens korridorer, og derfor foretrekker mange å se opiatavhengigheten
som et medisinsk problem heller enn et spirituelt ett. Men til tross for det, er
det ingen som noen gang har overvunnet et misbruksproblem, som ikke lyktes
med det på grunn av viljen til å slutte.
I hvilken grad den enkelte misbruker trenger et behandlingssenters hjelp
til å motiveres varierer selvfølgelig, men uansett er det alltid slik at avhengighet
oppstår som følge av en ubalanse i et menneskes forhold til omgivelsene sine.
117