Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Dette innebærer at det i dag kun er en seriekoblet ansvarsfraskrivelse fra våre offentlige
tjenestemenns side som muliggjør krigen mot terrors og krigen mot narkotikas
menneskefiendtlige bestand, og man kan, etter å ha fått et overblikk over disse kampanjenes
reelle funksjon og konsekvens i samfunnet, utvilsomt si at de hører til de helt store
forbrytelser mot menneskeheten (De utgjør så absolutt ”et ledd i et utbredt eller systematisk
angrep rettet mot sivilbefolkningen”).
I de to mest sentrale menneskerettighetskonvensjonene, FNs konvensjon om økonomiske,
sosiale, og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, heter
det innledningsvis at ”det enkelte mennesket har plikt til å arbeide for at de rettigheter som
anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte mennesket har
forpliktelser overfor andre mennesker og overfor det samfunn det tilhører.”
Det er, med andre ord, i en slik situasjon som dagens, at nødrettsprinsippet gjør seg
gjeldende, ettersom vi alle har moralske forpliktelser overfor hverandre og våre felles
omgivelser.
Jeg har derfor, vel vitende om dette, valgt aktivt å ignorere narkotikalovgivningen, ettersom
jeg kan bevise at den er resultatet av en korrupt politisk prosess, og at den som nasjonal
lovgivning er ugyldig, ettersom den strider mot overordnede rettsprinsipper som vi har
forpliktet oss til gjennom internasjonale konvensjoner — da først og fremst likhetsprinsippet
og forholdsmessighetsprinsippet.
Jeg har som kjent visse rettigheter som tiltalt (deriblant krav på en rettferdig rettssak), og jeg
har hele tiden gjort det kjent for de overnevnte tjenestemenn at jeg ikke anerkjenner
narkotikalovgivningen; at jeg kan bevise at den hører hjemme i samme klasse lover som
raselovene, homofililovene, og religionslovene tidligere gjorde; og at jeg ønsker å benytte
meg av min rett til et moralsk forsvar overfor narkotikalovgivningen (se EMK artikkel 13).
Jeg forstår at det er et argument som ved første blikk kan virke noe søkt, ettersom
narkotikalovgivningen i over et halvt århundre har vært ansett som nærmest en forutsetning
for lov og orden i samfunnet, men jeg skal ikke utdype mitt juridiske argument mot
narkotikalovgivningen videre her. Det går uansett frem av min korrespondanse med den
norske stats tjenestemenn; og mitt videre argument, samt forbrytelsene de enkelte
tjenestemenn har gjort seg skyldig i, går frem av følgende vedlegg:
Informasjonsbrev til involverte tjenestemenn i saken (vedlegg 1)
Brev til politiet datert 2. desember 2008 (vedlegg 2)
Brev til aktor datert 14. februar 2009 (vedlegg 3)
Politianmeldelse av tjenestemennene i saken (vedlegg 4)
Politianmeldelse av dommer og statsadvokat (vedlegg 5)
Tale til retten (vedlegg 6)
Ansvarliggjøring av Riksadvokat og Justisminister i forhold til anke i straffesak
(vedlegg 7)
Svar fra Riksadvokaten (vedlegg 8)
359