Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

I våre dager blir kriminaliseringen av opium og kokain vanligvis forklart med det
eskalerende problembruket i USA på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900tallet.
Disse stoffene ble da solgt over en lav sko i et kaotisk og uregulert
marked; de ble beskrevet som vidunder-medisin, fremstilt som kuren for det
meste — og selv babyer var en rekke produkter rettet mot. I tillegg til det var
opium ofte anbefalt mot mens-smerter og så videre hos kvinner, og det skal
ikke stikkes under en stol at man på denne tiden haddde en noe ukritisk
tilnærmelse til stoffene.
Avhengighet ble derfor for mange et problem etter hvert. Man var
allerede på 1830-tallet begynt å bli klar over avhengighetsproblematikken
forbundet med opiatene, og etter den amerikanske borgerkrigen økte antallet
opiatavhengige ytterligere. Grunnen til det var at opiater på denne tiden ble
brukt i operasjoner og smertebehandling av skadde soldater, og mange av dem
utviklet avhengighet som følge av det.
Det var med andre ord et omfattende misbruk av de medisinske stoffene
på denne tiden (David Musto anslår at det var rundt 250 000 opiumsavhengige
rundt 1870) 267 , og det var på bakgrunn av det man så behovet for reguleringer.
Dette resulterte i the Pure Food and Drug Act i 1906 som krevde at
produsentene av vidundermedisin fra da av måtte opplyse på etiketten hva
produktet inneholdt. Og fra 1910 og fremover, ble slike nasjonale reguleringer
fulgt av et stadig mer omfattende og fremtredende overnasjonalt rammeverk.
Det var imidlertid ikke egentlig snakk om noe forbud på denne tiden, verken
nasjonalt eller internasjonalt. Selv om land som USA og Kina presset på for
ytterligere innstramninger (og selv om de fleste land hadde diverse religiøse
grupperinger og sosiale bevegelser som var enige i kravet), var det også
strømninger som motsatte seg slike tiltak. Britene, for eksempel, hadde
allerede kjempet to kriger mot Kina om retten til å selge kineserne opium på
1800-tallet, og det britiske imperiet tjente store penger på verdenshandelen.
De var derfor lite interessert i overnasjonale reguleringer, og sammen med en
rekke andre aktører motarbeidet de forbudsprosessen.
Den første Haag konvensjonen i 1912 og avtaleverket rundt denne, tok
derfor sikte på bedre å regulere markedet — ikke å forby det. konvensjonen
vedtok riktignok restriksjoner på eksport til land som forbød ikke-medisinsk
bruk av opiater, men det var i denne ingen forpliktelser til å forby verken bruk-
146