Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

Hva vi i denne sammenheng bør gjøre, er å legge et nytt juridisk prinsipp
til grunn for vår straffelovgivning, og dette bærende juridiske prinsippet kan i
all korthet oppsummeres som følger: At vi ikke lenger kan straffe folk for
”forbrytelser” de frivillig begår imot seg selv.
Statens maktbruk må begrenses, for ellers tar den alltid overhånd, og vi må
derfor trekke opp et solid juridisk rammeverk som evner å sikre individet mot
statsmaktens iboende tendenser til å vokse seg større. Enhver stat som
påberoper seg retten til å gjøre innhugg i individets medfødte rettighetskatalog
gjør dette fordi den ikke lenger innfinner seg med de naturlige begrensninger
som et styresett av - for - og med folket vil gjøre, og en slik stat er det opp til
borgerne igjen å få inn i den form som tjener dem best.
Det er helt avgjørende, og historien om våre samfunn frem til nå, taler
med all den klarhet vi trenger om dette. Statens maktbruk må derfor, som
utgangspunkt, være forbeholdt de tilfeller hvor en borger begår en forbrytelse
mot en annen borger, eller mot institusjoner som beviselig tjener samfunnets
generelle velbefinnende.
Det kan godt være at det finnes gråsoner her som jeg i denne analysen
ikke tar tilstrekkelig hensyn til, og jeg er som sagt åpen for motforestillinger.
Men en klok greker sa for 3000 år siden at ”jo flere lover, desto mer korrupt er
staten,” og dette er en sannhet vi i dag nærmest har glemt. EU og USA lirer nå
av seg nye lover og direktiver i en fart ingen evner å følge med på, og de er så å
si alle et resultat av selskapsinteressenes innflytelse over den politiske
prosessen. I denne stadig økende skogen av nye lover har den enkelte borger
lett for å gå seg vill. Det er så godt som alltid en lov man i hverdagen forbryter
seg mot, og det evig ekspanderende lovverkets reelle nyttefunksjon, ser man i
praksis er å stramme opp det juridiske landskapet i kontrollinteressenes favør.
Vi lider i dag som følge av det. Og slike lover som narkotikalovene,
prostitusjonslovene og gamblinglovene må bort i et fornuftsbasert samfunn,
for ved å kriminalisere disse fenomenene gjør vi det bare langt verre for oss
selv.
Vi har allerede sett problemet med den iboende logiske inkonsekvensen
som eksisterer mellom narkotikaforbudet og annen surrealistisk lovgivning, og
så lenge staten tillater folk å satse penger på aksjemarkedet og statlige
313