Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

estanddel, og at jo større klasseforskjeller det til enhver tid er i et samfunn,
desto mer ustabilt vil dette samfunnet også være. For at et mest mulig
velfungerende samfunn skal realiseres, er det derfor en forutsetning at vi
tilstrever mest mulig grad av likhet borgerne imellom; at enhver borger sikres
en jevn fordeling av rettigheter og plikter; og at staten fremstår som en
garantist for dette.
Den enkelte borger har derfor rettigheter han eller henne er født med,
som er generelle, ukrenkelige, og umistelige, og disse er nå artikulert i
konvensjonene.
Dette er som nevnt en gammel idé. Og at det har tatt så lang tid før den ble en
realitet og inkorporert i våre grunnlover (og enda lengre tid før den fikk sin
naturlige plass i overnasjonale konvensjoner) har selvfølgelig å gjøre med det
faktum at det er en viss avstand mellom teori og praksis i vår verden, som våre
ledere helst ser bort fra. For teoretisk har de så klart sett fornuften i disse
eksistensprinsippene, men i praksis har de hatt en iboende trang til å sikre sine
egne posisjoner og privilegier.
Den styrende klasse har derfor et noe schizofrent forhold til
menneskerettighetene og ideene de bygger på, ettersom de på den ene siden
ser behovet for en stabil og velfungerende stat, mens de samtidig har sett den
sosiale kontroll som en forutsetning for sin makt. Dette er da også noe som
menneskerettighetene tar høyde for, og derfor er de overnasjonale, med
forrang over annen lovgivning, og ikke noe som stater kan definere snevrest
mulig i sin favør 538 . De er som David Selby sier: ”frihetsorienterte rettigheter
[som] tar sikte på å gi enkeltmenneskene så mye frihet og så stor kontroll over
sine egne liv som mulig. De forsvarer derfor individet mot overdreven statlig
makt ved å begrense det regjeringer og offentlige institusjoner kan gjøre.” 539
Det følger av dette at i den grad våre friheter skal begrenses, så må det være
fordi det ligger tungtveiende samfunnsmessige behov til grunn, og at i den grad
bruk av straff skal kunne legitimeres som statlig sanksjonsmiddel, må den
kunne sies å være forholdsmessig i forhold til forbrytelsen og nødvendig målt ut
fra individ- og allmennpreventive hensyn 540 .
Det sier seg selv at dette er et viktig og riktig prinsipp som man ikke skal
kimse av — om det brukes riktig. Og man kan ut fra dette prinsippet se hvordan
271