Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

George Bush selv var midt opp i dette. Som visepresident ledet han personlig Reaganadministrasjonens
krig mot narkotika, og i 1982 ble the South Florida Task Force opprettet.
Denne ble ledet av Bush selv, og stillingen representerte den mest snevert definerte
oppgaven noen visepresident har satt seg: å holde narkotika unna Sør-Florida.
Den som kjenner til George Bushs maktpolitiske prioriteter og hans virke bak den
politiske fasaden de siste 50 årene, vil imidlertid kunne si at det reelle formålet til denne
innsatsstyrken mer sannsynlig var å holde narkotikaprofitten unna ”feil” folk, og sørge for at
narkotikamarkedet igjen fungerte slik de som overstyrer det synes den fungerer best. Det er
alt; Men ut fra dette får vi en bedre forståelse av Reagan-administrasjonens overdrevne
fokus mot Medellin, — og påfallende ignoranse overfor deres ledende konkurrenter, Calikartellet:
Bush’ CIA fraksjon prøvde, blant annet, gjennom Barry Seal, en tyster som jobbet
for DEA og som i lengre tid hadde flydd kokain for CIA, å manipulere faktabildet rundt Iran-
Contra slik at det virket som om Sandinista-regimet i Nicaragua samarbeidet med Medellinkartellet
i å smugle narkotika til USA; De beskyldte også Nicaragua og Medellin-kartellet for å
stå bak angrepet på Colombias øverste rettsinnstans (Colombian Palace of Justice) i 1985 —
et angrep som i realiteten ble begynt av M-19 geriljaen, og fullført av hæren — og disse
beskyldningene brukte Reagan-administrasjonen for å begrunne sin støtte til Contras, og en
videre militarisering av krigen mot narkotika. For mer om dette, sjekk ut: Peter Dale Scott &
Jonathan Marshall, Cocaine Politics; Drugs, Armies and the CIA in Central America (University
of California Press, 1998), s 90-103.
Cali-kartellet er som sagt en langt større og mer innflytelsesrik gruppering enn Medellinkartellet
som slo seg opp noen tiår senere; Medellin-kartellet er mer kjent, men det er flere
ting som tyder på at det er på grunn av Cali-kartellets forbindelser til høytstående politikere
og maktpersoner. Scott og Marshall viser i boken sin Cocaine Politics hvordan beslag som
stammet fra Cali-kartellet ble fremstilt som tilhørende Medellin-kartellet; hvordan politisk
manipulert etterretning fikk fokus rettet mot Medellin-kartellet, og hvordan ledende
narkotikasmuglere tilknyttet Cali-kartellet på merkelig vis stadig unnslapp lovens lange arm
(For et videre innblikk i intrigene mellom Cali-kartellet, Medellin-kartellet og CIA, sjekk ut
Peter Dale Scott & Jonathan Marshall, Cocaine Politics; Drugs, Armies and the CIA in Central
America (University of California Press, 1998), s 79-103).
Dette skyldes sterkt sammenfallende interesser de store aktørene imellom (og, som
vi har sett, muligens det faktum at Medellin-kartellet hadde beviser som knyttet Bush
familien til narkotikavirksomhet, og brukte denne informasjonen til utpressing), og det har
derfor vært sterke allianser mellom narkotikabaronene og de høyreorienterte
regimene/militæret i Latin-Amerika. Et eksempel på det er forbindelsene mellom de
paramilitære grupperingene i Colombia, og narkotikabaronene: Den ledende paramilitære
bevegelsen, AUC, ledes av Carlos Castaño fra Castaño-klanen; han var tidligere en del av
Medellin-kartellet, samarbeidet senere med Cali-kartellet, og er fortsatt en sentral aktør nå
som de tradisjonelle familiene i Cali- og Medellin-kartellet har mistet noe av sin posisjon.
491