Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

selv ikke satt på et tilstrekkelig oversiktsbilde over nazismens samfunnsmessige
funksjon og konsekvens, slik er det samme sant om forbudstilhengerne i dag.
Det som kjennetegnet nazistene var nemlig ikke en rå vilje til å gjøre
ondt. Nazistenes problem var at de lot seg lure av falske autoriteter til å hylle
menneskefiendtlige idealer; at de ikke så fascismen for det den var; og at de lot
seg forføre av sine lederes løgner til å godta deres urimelige lover og fremferd.
Det skumle med nazismen er derfor ikke at det hendte i Tyskland. Men at
det kunne skjedd hvor som helst: at det gjorde det, — og at vi ikke har lært av
det siden den gang. For ryggløsheten og ignoransen var like omfattende hos
gjennomsnittsborgeren her hjemme som den var i Tyskland: Norsk politi stod
egenhendig bak deportasjonen av 772 jøder til konsentrasjons-leirene, og ingen
nordmenn løftet en finger for å stanse det.
Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at heller ikke
konsentrasjonsleirene er noe vi kan heve oss over her hjemme. For over 4500
jugoslaviske fanger ble internert i slike leirer her i landet. Bare 30 prosent av
dem overlevde, og det var nordmenn som tok på seg rollene som fangevoktere,
torturister, og bødler i disse utryddelsesleirene 562 .
Nazismen er derfor ingenting som kan sees som et særskilt tysk problem. Den
er heller ikke noe som kan sees avgrenset til sin tid, for dens uheldige
konskvenser var overalt et resultat av fryktens logikk, og det er ikke store
forskjellen på USAs terrorlovverk i dag og lovverket som lå til grunn for Hitlers
politistat. Den juridiske infrastrukturen og mekanismene som drev den frem er
nær sagt identiske. Men som nazistene ikke så konsekvensene av sine
tankebaner i sin samtid, er heller ikke forbudstilhengerne i stand til (eller
villige) å se sitt arguments logikk i en videre kontekst. Forbudstilhengerne tror
derfor at de, imotsetning til nazistene, kjemper for en verdig sak. Men som
Bernt Hagtvet sier om nazi-ideologien:
“Ofte glemmer vi at nazismen ikke var en appell til brutalitet og hat. For dem som kom
innenfor dens stråleglans, framstod Hitler som sinnbildet på uegennytte, patriotisme,
renhetslengsel, harmonidrøm og nasjonal gjenfødelse. Derfor fikk nazismen en slik
tiltrekningskraft. Den ble ikke opplevd som en konfrontasjon med anstendigheten.
Nazismen maskerte sin brutalitet som idealisme. Nazismens fatale tiltrekningskraft lå i
et estetisk-politisk program for å skape det nye ariske mennesket, mot den heselige
jøden, (…) sjelløshetens fanebærer mot tysk Kultur.” 563
289