Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

stabsleder i det hvite hus, Bob Haldeman, innrømmet faktisk senere at dette
var en viktig underliggende grunn til Nixons krig mot narkotika, da han skrev i
sin dagbok fra det Hvite hus: ”*President Nixon+ emphasized that you have to
face the fact that the whole problem is really the blacks. The key is to devise a
system that recognizes this while appearing not to.” 63
Denne krigen kan sånn sett vanskelig sees som Nixons svar på et
folkekrav. Og som dere skal få se, var den heller ikke et fornuftsbasert tiltak.
Forskningsbildet krigen bygger på
Det var problembildet forbundet med heroinen som Nixon-administrasjonen, i
begynnelsen, brukte til å rettferdiggjøre krigføringen. USA hadde på denne
tiden rundt en halv million opiatavhengige, og narkotikabekjempelsen var
tradisjonelt begrunnet ut fra behovet for å beskytte borgerne mot heroinens
korrumperende kraft. Problemet til forbudsforkjemperne var imidlertid at
dette var et noe begrenset problem, og de ønsket nå å utvide fokuset til å
omfatte cannabis også.
Det var imidlertid svært lite forskning der ute som forbudstilhengerne
kunne ta til inntekt for sin sak. De hadde så langt benyttet seg av høyst suspekt
forskning og avisoverskrifter for å legitimere forbudet. Og i håp om at de skulle
få noen knagger å henge argumentene sine på, nedsatte kongressen i 1970 en
ekspertkommisjon til å se nærmere på problembildet forbundet med rusmidlet
(the National Commission on Marijuana and Drug Abuse — også omtalt som
Shafer-kommisjonen, etter dens leder Raymond Shafer).
Dette var en rimelig konservativ gruppering som Nixon selv hadde
håndplukket, og han følte seg temmelig sikker på at de ville gi han
konklusjonene han var ute etter. Men til Nixons store skuffelse skjedde ikke
det. Kommisjonen fant i stedet at straffesanksjoner forbundet med bruk av
cannabis var uforsvarlig, ettersom: ”the actual and potential harm of use of the
drug is not great enough to justify intrusion by the criminal law into private
behavior.” Og de konkluderte derfor, i 1972, med at avkriminalisering av stoffet
var den fornuftige veien å gå.
Nixon derimot, var en president som utelukkende forsvarte maktens
interesser, og han motsatte seg følgelig sin egen kommisjons konklusjoner.
Rundt 80 prosent av alle som bruker et illegalt rusmiddel bruker nettopp dette
60