Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

De overnasjonale konvensjonene er blitt til etter internasjonalt påtrykk fra USA.
Det er de som har ledet forhandlingene, og det er de som har definert
premissene forbudet hviler på. USA har, så langt det har vært mulig, forsøkt å
få resten av verden til å godta sin måte å se ting på, og et helt sentralt
utgangspunkt for forbudslinjen har vært det narkotikafrie samfunnsidealet. Det
var dette som var målsetningen til forbudstilhengerne på den tiden
singelkonvensjonen ble vedtatt, og man så da for seg et narkotikafritt samfunn
innen 25 år. Men ettersom 50 år med stadig mer repressive midler ikke har
vært et egnet middel i forfølgelsen av dette målet, begynner de fleste land
etterhvert å ta konsekvensene av det og ser seg om etter mer
løsningsorienterte tilnærmelser til narkotikaproblematikken. De internasjonale
trendene går derfor i retning av en mer praktisk og realistisk anlagt
narkotikapolitikk, hvor man i stedet for å klamre seg til illusjonen om et
narkotikafritt samfunn heller tar sikte på å redusere problembildet forbundet
med bruken av de illegale stoffene.
Selv om alle land har undertegnet singelkonvensjonen er det derfor et
visst spenn mellom de landene som deler USAs måte å se ting på, og de
landene som ser seg om etter mer humane premisser å bygge en
narkotikapolitikk på. I denne sammenheng representerer land som USA,
Sverige, og Norge den mest fundamentalistiske narkotikapolitikken, for disse
landene legger fortsatt det narkotikafrie samfunnsidealet til grunn for
politikkens utforming. Dette til tross for at det nå kan bevises at det ikke bare
er et lite formålstjenelig ideal, men at det også er et ideal som umuliggjør en
fornuftsmessig tilnærmelse til problembildet forbundet med de illegale
stoffene.
Det er derfor ikke tilfeldig at det er disse landene som i størst grad har
beholdt troen på en strafferettslig forfølgelse av brukerne, og at det er
offentlige tjenestemenn i disse landene som i størst grad har motarbeidet
legaliseringsdebatten.
For vår del skyldes denne mangelen på debatt en avholdsbevegelse som
tradisjonelt vært svært innflytelsesrik, samt at vårt land i europeisk
sammenheng har vært rimelig puritansk. Forbudstilnærmelsen har derfor hatt
sterke røtter i vårt land, noe vi ser på alkoholforbudet vi innførte i 1916. Dette
var et lite populært tiltak som ble avskaffet etter en folkeavstemning i 1927,
20