Roar Mikalsen - HUMAN RISING - radiofri..

og at de fantastiske resultatene representerer en ”triumf for USAs utenrikspolitikk” (Eric
Green Former Drug Policy Chief Calls Colombia Triumph of U.S. Policy, 7. Juli 2008).
Denne artiklen fortsetter: “Former White House drug policy director Barry McCaffrey
tells America.gov that progress made in Colombia over the last decade represents a ‘triumph
of U.S. foreign policy.’(…) McCaffrey said American policy formulated for Colombia by the
administrations of presidents Bill Clinton and George W. Bush has been ‘an unbelievable
success’” (Funnet her: http://www.america.gov/st/democracyenglish/2008/July/200807071745241xeneerg0.4580957.html).
I artiklen er han ikke mindre fornøyd med Merida initiativet, som han mener er det
beste som har skjedd Mexico på de 16 årene han har fulgt med på situasjonsbildet der.
En titt på virkeligheten vil straks motsi han, men vi må huske på at McCaffrey er en general
som er over gjennomsnittlig glad i krig, og under gjennomsnittlig god som strateg: Den
kjente undersøkende journalisten Seymour Hersh har avslørt at han under den første
Irakkrigen gjorde seg skyldig i krigsforbrytelser, da McCaffrey fikk troppene sine til å drepe
irakiske soldater — etter at de hadde overgitt seg, og etter at våpenhvile var erklært; og i
2005 hevdet han, i en studie han gjorde for US Central Command, at Irakkrigen gikk veldig
bra og at de amerikanske soldatene kunne begynne hjemreisen innen sommeren 2006.
519 Andesinitiativet i 1989: Dette kostet $2,2 milliarder, og skulle redusere mengden kokain
til USA med 60 prosent innen 1999. Men kokain var like tilgjengelig i USA i 1999 som det var
ti år før. For mer om dette se: Roy Krøvel, Kokainkrigen; 20 år av en velsignet forbannelse
(Tapir Akademisk forlag 2004) s 131.
520 Jeg viser her til to RAND-undersøkelser. Den ene er av Peter H. Reuter fra 1985, og heter
Eternal Hope: Americas International Narcotics Efforts. Rapporten tar utgangspunkt i USAs
narkotikabekjempelse i utlandet, og konkluderer med at det er en strategi som er dømt til å
feile.
En annen interessant studie fra 1994, heter Controlling Cocain; Supply Versus
Demand Programs. Denne studien vurderte effektiviteten av diverse tilnærmelser til
narkotikabekjempelse, og Roy Krøvel forteller her om den: ”Et kritisk blikk på
kostnadseffektiviteten av politiinnsatsen og straffene er (…) nødvendig i lys av RANDs studie.
Studien konkluderer med at dersom en skal redusere forbruket av kokain i USA med 1
prosent, er det nødvendig med 34 millioner dollar til behandling av brukere, 246 millioner
dollar til politiinnsats etc. på hjemmebane, og 783 millioner dollar for å bekjempe dyrking og
produksjon i produksjonslandene. Den minst effektive måten å bekjempe kokainbruken på,
er å bruke ressursene til å gjøre produksjonen vanskeligere og dyrere i produksjonslandene.
Den minst effektive innsatsen på hjemmebane, er politivirkemidler, fengsel, straff etc.
Behandling er anslagsvis 7,3 ganger så effektivt i kampen mot kokainmisbruk som å satse på
politi og fengsel. (…)Men politikken ble ikke styrt av slike vurderinger. Tall fra den samme
studien fra RAND viser at hovedtyngden av innsatsen i USA gikk til politi, straff og fengsel. 73
518